Onsdag denne uken ble min vakre, kjære lille katt avlivet. Etter over ett år på sterke smertestillende, var det på tide.. Angel var min lille solstråle. På tross av sterke smerter, var hun alltid like glad, alltid like kosete og alltid like god. Hun er den vakreste sjelen jeg noen gang har kjent, og jeg føler meg heldig som har hatt henne i livet mitt.

For mange hundefolk er det vanskelig å skjønne hvordan man kan knytte seg til en katt. En katt er ikke det samme som en hund, sier de. Man får ikke så mye ut av de som med en hund. Men dette er ikke tilfellet.. Mine katter kommer på kommando, møter meg glad og mjauende i døren, sniker seg opp i fanget for kos, og er som regel å finne der jeg er. Angel var intet unntak. Hun la seg ned ved siden av hodeputen min hver kveld, malende og fornøyd over å få litt kos fra «mamma». Hver morgen, fra det øyeblikket jeg åpnet øynene ble jeg møtt av et fornøyd og søtt mjau, og en katt som rullet over på ryggen mens hun malte for full kraft. Herregud, som jeg savner det! Og det har bare gått to dager…

Angel fikk for et års tid siden påvist kraftige forkalkninger i skuldrene, etter jeg hadde tatt henne med for å sjekke hvorfor hun haltet. Jeg hadde en liten stund mistenkt noe, og da sjokknyheten om at det var så ille kom, raste verdenen min litt. Vi prøvde en kur med Cartrophen, uten hell. Da var det eneste alternativet smertestillende så lenge de fungerte. Hun fikk sterke smertestillende, og en stund var alt perfekt. Hun sprang rundt uten smerter og levde det livet en katt skal leve.

Jeg visste dette bare var kortvarig glede, for skadene ble bare større og større. Røntgenbildene viste at forkalkningene kom fra en medfødt feil, eller skade, i skuldrene. Det var ingenting vi hadde gjort galt. Det er bare synd vi oppdaget det så sent, for hun hadde trolig hatt smerter hele livet. Ikke så sterke som på slutten, men noe som hadde blitt verre og verre med tiden. Det gjør vondt å tenke på, men hun skjulte det godt. Det har vel noe å gjøre med at det bare var en del av hverdagen hennes.

Angel var den lille katten man ville beskytte fra alt det vonde i verden. Det fantes ikke èn ondskapsfull celle i kroppen hennes, og hun var så ren og uskyldig som man kunne få det. Det gjør så vondt at hun ikke er her mer..

Jeg bestemte meg for en måned siden at nå var det på tide. Jeg hadde måttet gi henne opptil tredobbel dose smertestillende for at hun skulle klare å gå normalt, og da var det nok. Hun var enda lykkelig og glad til tross, og det var det viktigste for meg. Jeg ville at hun skulle sovne inn lykkelig, og ikke etter det hadde gått så langt at hun bare var en skygge av seg selv. Det fortjente hun ikke, og det synes jeg ingen fortjener, uansett hvor vondt det gjør for oss å la de gå..

Å bestille den siste timen var hardt. Jeg talte ned dagene de tre ukene etter bestilling, og selv om jeg ikke hadde en snev av tvil i kroppen over avgjørelsen og var trygg på valget, var det vanskelig, særlig de siste dagene. Jeg hadde kontaktet Espen Slotsvik, http://www.dyrlegenretthjem.no. Det er fint å la kattene slippe en stressende biltur og mye stress ved nytt sted før en veterinærtime. Spesielt på hennes siste stund, ville jeg at alt skulle gå så knirkefritt som mulig.

Da onsdagen kom, holdt jeg meg opptatt. Jeg gjorde husarbeid og hørte på gladmusikk, sang og danset. Jeg orket bare ikke å tenke på det. Så, en time før veterinæren skulle dukke opp, kreperte jeg på badgulvet ved siden av min lille søte, og bare koste og gråt. Det var så godt å grave fingrene ned i den tykke pelsen hennes. Jeg tok henne med ut for å få noen siste bilder av henne. Bildet på toppen av innlegget er fra onsdagen, før veterinæren kom.

Da han ringte på døren hadde jeg mest ikke lyst til å åpne. Men jeg måtte jo. Det kunne ikke utsettes lenger. Det tok ikke lang tid før hun hadde fått den beroligende sprøyten. Jeg er glad han ikke utsatte det for mye. Det var vanskelig nok for meg. Hun kjempet imot, men til slutt måtte hun gi opp og sovne. Den siste sprøyten ble satt litt senere, og etter en stund hadde hjertet hennes sluttet å slå.. Jeg kysset henne en siste gang, og pakket henne inn i et pledd. Hun har blitt sendt til et krematorium, og om ca en mnd har jeg asken hennes her. Han hadde ingen fine urner, så jeg bestiller urne fra et annet sted. Det er viktig å få en urne man liker..

Hvil i fred, verdens lille vakreste stjerne.