Hundene våre har et fantastisk og rikt språk, langt utover kun knurring og logring med halen. De kommuniserer med oss og omgivelsene sine hele tiden og formidler mye viktig informasjon om hvordan de opplever verden – det gjelder bare å vite hva man skal se etter!
For mange tusen år siden skilte de tidlige ulvedyrene lag og noen ble stamforeldrene til dagens hunder. For dyr som lever i flokk og/eller tette sosiale grupper er det viktig med en rekke måter å samarbeide på, og ikke minst for å holde konfliktnivået nede. Dette er gjeldene i alt fra jakt til forplantning og harmoni blant individene. Våre hunder har beholdt veldig mye av disse egenskapene, til tross for at de ikke lever i flokker slik som ulvene gjør, selv om både rase (arv) og miljø spiller en stor rolle også her.
ARV OG MILJØ
Noen raser er mer flokkorienterte enn andre, avhengig av hvilket formål den er avlet til. Eksempelvis har en husky større arvelige anlegg for å være meget språksterke og flokkorienterte enn selvstendige jakthunder som for eksempel ulike terriere som er avlet for å stå alene og holde byttedyrene på plass i hulen sin til eier kommer og tar over. Dette er fordi huskyene i generasjoner er avlet og holdt i større flokker, og her er kommunikasjon mye viktigere enn hos hunder som blir holdt én og én eller i tidvise par. Ved selvstendig arbeid trenger man ikke et sterkt sosialt språk i samme grad for å kunne utføre det arbeidet man skal. Også hos hunder som er avlet for samarbeid med mennesker ser man ofte et tydeligere språk. Border collien er et godt eksempel på dette, der de er avlet hardt på å både kunne samarbeide med mennesker og jobbe alene.
Allikevel kan også selvstendige hunder lære seg å bli sterkere i språket sitt, dersom de vokser opp med voksne og språksterke individer som tidlig lærer de hvordan man skal oppføre seg i en hunds øyne.
HVA ER DEMPENDE SIGNALER?
Dempende signaler er signaler hunden sender ut, både bevisst og ubevisst, for å roe ned seg selv eller en situasjon de er ukomfortable i. Mange av signalene kommer av seg selv, de kommer som en selvregulering fra kroppen, mens andre brukes bevisst for å unngå konforntasjoner og konflikter.
Dempende signaler vil hos godt sosialiserte og språksterke hunder respekteres. Det er medfødt hos alle hunder i større eller mindre grad, men vil i løpet av oppveksten enten forsterkes eller forminskes, avhengig av miljø. Hvis en valp vokser opp med eldre individer som lærer valpen å respektere signalene og som respekterer valpens signaler, vil valpen bli en hund som legger merke til og bruker språket mye. Den vil både få respekt og forståelse for de ulike signalene som sendes. Dersom valpen derimot vokser opp uten tilstrekkelig tilgang på voksne og kjente hunder eller hos voksne hunder uten et sterkt og tydelig kroppsspråk vil den heller ikke ha mulighet til å lære dette på samme måte.
Grunnen til at det er viktig at den får tilgang på hunder den kjenner, er for å få mer enn bare hilse-situasjoner. Hunder som kjenner hverandre godt får oppleve flere situasjoner og muligheter til å øve seg på språk, enn hunder som ikke kjenner hverandre. Derfor er det gull verdt å finne noen faste hundevenner å være sammen med.
Vi mennesker kan også hjelpe hunden til å få et tydeligere og oftere brukt fredsspråk ved å lære oss de dempende signalene og belønne dette ved å ta hensyn når hunden prøver å dempe oss. På denne måten lærer hunden at det nytter å kommunisere, den blir tryggere på seg selv, på språket sitt og på deg, og det gir mersmak slik at den vil kommunisere oftere når den vet at det blir sett og hørt. I samhandling med andre hunder kan vi også studere de og rose og berømme hunden for å bruke dette språket, samtidig som vi sørger for at den verken overkjører eller blir overkjørt av den andre hunden.
Det går også an å sette opp egne treningssituasjoner med klikkeren, og klikke og belønne frem bruk av dempende signaler. Dette, kombinert med belønning i hverdagslige situasjoner, er med på å utvide hundens bruk av disse signalene.
«Hunden angrep ut av det blå»
Dette er en veldig vanlig oppfatning og har du noen gang sagt eller ment det, må du ikke føle deg verken dum eller flau. For hvordan skal du vite at hunden har sendt ut en haug med signaler i forkant om du ikke har lært om de før? Det går jo selvsagt ikke! Men faktum er den at ingen hunder velger å bite som første utvei, med mindre det skyldes sykdom eller en vond skade.
En normalt frisk hund velger alltid bitt som siste utvei. Den ønsker slettes ikke å bite, og prøver å fortelle oss det lenge før det skjer. Hvor mange signaler som kommer og i hvor lang tid avhenger selvsagt av individet, individets tidligere erfaringer, og situasjonen den er i. For eksempel kan en hund tilsynelatende ha taklet samme situasjon gang på gang før den plutselig bet fra seg i begynnelsen av neste. La oss bruke klem som eksempelet jeg skriver om. De aller, aller fleste hunder synes at det å få en klem er uhyre ubehagelig. Den kan ha blitt gitt en klem i årevis uten at noe har skjedd, og plutselig en dag glefser den. Vi skjønner ingenting, hunden ble plutselig aggressiv, og vi var jo bare snille og utøvde kjærlighet. Sannheten er at hunden hver eneste gang forgjeves har prøvd å fortelle oss at dette var skikkelig ekkelt. I en hunds verden er en klem veldig påtrengende og psykisk ubehagelig, og oftest assosiert med begynnelsen av en slåsskamp (derfor ser man ofte at hunder går i mellom mennesker som klemmer). For hver eneste klem har hunden opplevd at signalene dens har blitt totalt ignorert, og presset har ikke sluppet eller mildnet. Til slutt har det rett og slett blitt for mye for hunden og den har følt den måtte si i fra tydeligere. Det vil si at det ikke nødvendigvis ble sendt ut veldig mange signaler akkurat ved klemmen glefset kom på, fordi tidligere erfaringer har sagt at det allikevel ikke hjelper.
HVA SER JEG ETTER OG HVORDAN VET JEG AT DET ER ET DEMPENDE SIGNAL?
Som allerede nevnt består de dempende signalene av mange ulike kroppsholdninger, reaksjoner og også ansiktsuttrykk. Noen få ganger kommer de enkeltvis, men oftest kommer de sammen med flere andre signaler. Det gjelder bare å vite hva man skal se etter og å være litt observant.
Har du kanskje blitt irritert fordi hunden din ikke kom inn fra hagen med én gang du ropte på han, og dermed hevet du stemmen? Ble hunden din plutselig i overkant interessert i en lukt i gresset og dermed snudde ryggen til deg og totalt ignorerte deg? Du tenkte kanskje at du har en forferdelig ulydig hund som attpåtil har såpass lite respekt at han ikke gidder høre etter på deg en gang?
Vel, til tross for at du kanskje trenger å trene litt mer for å få en pålitelig innkalling, betyr ikke det at du nødvendigvis har en veldig ulydig hund og slettes ikke respektløs. Hundens plutselige interesse for lukten som tilsynelatende dukket opp fra ingensteds er hundens måte å prøve og roe ned deg på. Ved å snu ryggen eller siden til, samt rette fokuset bort og på noe annet, har hunden brukt én av de mange måtene for å avverge en konflikt på. Dette kan vi blant annet ofte observere når vi går tur med hunden og vi går en fremmed hund i møte, enten hos vår egen hund eller den andre hunden. Plutselig finner én eller begge av hundene noe interessant i grøften ved siden av seg og sniffer intenst på denne. Hvis vi er i riktig posisjon slik at vi får med oss hvor øynene deres ser, kan vi se at de tidvis gløtter bortpå den andre hunden for å se dens reaksjon og holdning. Dette gjør hundene for å signalisere at de ikke er ute etter bråk, intensjonene er vennlige og de håper på samme signalement fra hunden i møte. Dersom vi hadde tillatt det, og begge hundene var godt sosialiserte, vennlige, rolige og uten bånd på, i tillegg til å få all den tiden de trengte, ville de omsider møtt hverandre på en høflig og hyggelig måte. Dessverre er det slik i vårt samfunn at det sjeldent lar seg gjøre, men det er slik hundene våre hadde foretrukket det.
Det er ikke bare ignorering som inngår i de dempende signalene. Alt i fra det minste ansiktsuttrykk til de største kroppslige bevegelser kan fortelle oss hva hunden føler. Det er også som nevnt både raseforskjeller og individuelle forskjeller, der noen nærmest slenger hele kroppen sin rundt, mens andre bare så vidt snur hodet sitt litt.
Her har du noen flere eksempler på dempende signaler, og jeg skal gå mer inn på flere av de:
- slikke seg på nesen eller leppene
- legge ørene bakover
- gjespe
- snu hodet eller kroppen bort
- lav haleføring
- legge seg ned på rygg
- lav, smiskende kroppsholdning
- «hvaløyne»
- klø seg
- snuse i luften
- riste på kroppen
- lene seg vekk
- knipe med øynene
Slikke seg på nesen eller leppene
Kan for et utrent øye forveksles med tilfreds smatting eller slikking fordi den har spist noe. Kommer som en direkte reaksjon på en ubehagelig situasjon, f.eks ved en klem, at vi lener oss over hunden, kjefter på den eller på noen måte kan oppfattes som truende fra hundens ståsted.
Legge seg på rygg
Ofte feiltolket som at den ene hunden dominerte og tvang den andre over på rygg. Opphavet til den berømte «alfarullen» hvor mennesket fysisk legger hunden i bakken. Hunden som legger seg på rygg ruller frivillig over for ultimat demping. Her blotter den sine aller mest sårbare deler. Kombineres med å unngå øyekontakt, halen mellom bena, ørene bakover, logring med halen eller andre signaler. Effektiv måte å stoppe aggresjon på og å dempe situasjonen.
Etter jeg lærte dette som et triks til en av mine hunder, benytter han seg ofte av dette som et dempende signal hvis han synes vi er for påtrengende.
Lav, smiskende kroppsholdning
Typiske tegn er buet rygg, lav hale, lavtholdene hode, ørene bakover og snuten vendt opp mot deg. Sees ofte på valper som møter eldre hunder, og er et meget vennligsigende tegn. Hunden vil ha kontakt, men vil ikke at du skal reagere negativt. Kan enten bunne i usikkerhet, eller bare for å få aksept.
«Hvaløyne»
Det kalles hvaløyne når man ser det hvite i hundens øye. Dette er typisk når han ser på deg men vender hodet bort, og er et tegn på at situasjonen må roes ned. Av og til kommer det bare et kort litt øyeblikk, andre ganger varer det lenger, avhengig av hvordan situasjonen utarter seg.
Klø seg
Å klø seg er kanskje ikke alltid like enkel å forstå. Noen ganger er det jo bare slik at hunden må klø, og da er det nettopp bare det: den klør. Jeg har en video hvor jeg filmet en tur jeg var på da jeg bare hadde to hunder. Der var border collien min Luna enda veldig ung og ikke så vant med kamera eller min kroppsholdning når jeg filmet eller tok bilder. Fra 2:55 min inn i filmen ser du Luna bli veldig usikker. Hun rygger unna, flakker med blikket, ørene går litt bakover, hun vender kroppen bort, sniffer i bakken, vandrer urolig og deretter klør hun seg. I denne sammenhengen var kløingen hennes en del av de dempende signalene.
Å BENYTTE SEG AV DEMPENDE SIGNALER SELV
Det er på ingen måte noe i veien for å bruke signalene selv i samhandling med både kjente og ukjente hunder. Faktisk er dette noe jeg vil anbefale deg å gjøre. Det betyr ikke at jeg mener du skal begynne å lukte i bakken hver gang du møter en hund på tur, men snarere å bare ikke opptre på en måte som hundene kan føle truende. Unngå direkte øyekontakt, gå gjerne i en liten bue utenom slik at siden din vender mot hunden, se litt bort. Rett og slett oppføre deg som du ville gjort dersom du møtte en ukjent person du ikke har tenkt å valse bort og slå ned. For hvis man tenker over det, så oppfører vi oss veldig ulikt mot hunder enn mot mennesker, selv om begge arter liker tilnærmet samme behandling. Hadde vi kommet gående strakt mot en ukjent person, sett personen rett i øynene, og deretter overfalt vedkommende med et «HEEEI PÅ DEEEG!» samtidig som vi med åpne armer bare klemmer rundt og invaderer intimsonen, så kan jeg love deg at det hadde blitt et voldsomt hav av ulike reaksjoner tilbake. Samtidig er det nettopp dette vi gjør med hunder, og det uten å ofre det en tanke.
I møte og samhandling med nye og ukjente hunder som ikke viser blind tillit til fremmede, men enten viser sunn skepsis eller til og med direkte ubehag ved synet av fremmede, setter jeg meg alltid ned på huk med siden til, kanskje til og med vendt skrått bort fra hunden og jeg ser ikke direkte på den. Jeg prøver ofte å følge litt med på reaksjonene i sidesynet, men av og til trenger hunden at jeg bare ikke ofrer den et eneste blikk. På denne måten viser jeg tydelig at jeg ikke har tenkt å trenge meg på den, og at jeg ikke er en trussel på noen som helst måte. Hunden kan komme og ta kontakt på eget initiativ og i eget tempo for å bli trygg på meg uten at jeg legger noe press på den. Dette gjorde jeg ofte med hunder da jeg jobbet i dyrebutikk og skulle hjelpe eiere med å finne riktig størrelse på seler og varmende dekken. Mange hunder synes det kan være veldig påtrengende og ekkelt å blir håndtert av en fremmed som i tillegg lener seg over de. På denne måten fikk jeg hjulpet eier samtidig som hunden fikk en god opplevelse.
I hjemmesituasjoner kan det å gjespe ofte roe ned, eller hjelpe med å roe ned en smått ivrig hund. Kanskje vil den også begynne å gjespe tilbake. Dette er en automatisk respons (på lik linje med at jeg sitter og gjesper så kjeven snart faller av hengslene nå i skrivende stund bare fordi jeg tenker på gjesping) og regulerer hundens egen kropp og iver. I mine øyne er dette et ypperlig verktøy i kombinasjon med annen rotrening. Vi kan ikke kreve ro om vi ikke er rolige selv.
Syntes du dette både var spennende og lærerikt? Har du lyst til å lære mer om emnet? Da vil jeg på det sterkeste anbefale deg å lese boken «På talefot med hunden» av Turid Rugaas. Rugaas er kvinnen som studerte og satte navn på de dempende signalene, og boken hennes er både lettlest og lettlært. Den har en tilhørende DVD man også kan kjøpe, med illustrative videoer. Boken vil for alltid forandre ditt syn på hunder og hvordan samhandle med de!
For de av dere som virkelig ønsker å dykke dypere inn i hundens språk generelt, kan jeg anbefale boken «Hundens språk og atferd» av Barbara Handelman. Dette er en godt illustrert bok med forklarende tekster, og fungerer som en oppslagsbok og ikke en du leser fra A til Å, men den er virkelig nyttig og lærerik!
Clicker Canine 