Sosialisering: Hva er det, og hvorfor er det viktig?

Du har sikkert allerede hørt det, valpen må sosialiseres med andre hunder, og det mye. Det snakkes veldig mye om sosialisering om dagen, og det er veldig bra, for det er ikke uten grunn. En godt sosialisert hund er bedre rustet i samhandling med andre hunder. Men hva må man tenke på? I denne artikkelen vil jeg gå igjennom ulike stadier i valpens liv og ta for meg noen velmenende råd som kanskje kan gjøre mer skade enn nytte. 

I valpekassen
Sosialiseringen starter allerede hos oppdretter. Her lærer valpen veldig mye i samhandling med mor og søsken. Det er fint om mor får lov til å irettesette valpene litt, slik at de lærer hva som er akseptabelt og ikke. Det er selvsagt individuelt hvor oppdragende de enkelte tispene er, men ofte vil man se at de bygger opp de valpene som trenger det med oppmuntring og enorm tålmodighet, mens de som er for frempå jekkes ned med mer kjeft og tilsnakk. Dette er bare en del av læringen, og det vil ikke gjøre annet enn å lette på utfordringene ved å samhandle med andre hunder senere.

Når det kommer til søsknene blir det fort klart for valpen hva som fører til mer lek, og hva som avslutter den. Det er ingen som vil leke med den som bare biter hardt og røsker tak. Moren kan også komme inn og skille valpene ved å gå i mellom hvis det blir for voldsomt, en fin egenskap å ta med seg videre i livet.

Valpen lærer ikke bare å respektere andre hunders meninger, men også å bruke språket selv. Mye er medfødt, men mye skal også læres! Dette vil senere i livet gjøre det mye lettere å løse eventuelle konflikter som skulle oppstå.

Foto: Christel De Deyne. www.ofmarannshome.be

Den første tiden hjemme
Man sier at den viktigste sosialiseringsperioden varer til valpen er mellom 12 og 16 uker gammel, litt avhengig av hvert enkelt individ. I denne perioden er valpen veldig åpen for nye inntrykk og skal lære hva som er farlig og ikke.

I motsetning til hva mange populært mener, handler ikke sosialisering om å la valpen hilse på så mange hunder som mulig. Det er derimot viktig at den får sjansen til å møte og bli kjent med et lite knippe ulike hunder, som alle er flinke med valper. Det gir enormt mye mer læring for valpen å jevnlig samhandle med hunder de kjenner, hvor de blir trygge på hverandre og kan praktisere språket sitt i flere ulike situasjoner, enn å til stadighet kun hilse på nye og ukjente hunder. Stemningen blir avslappet og behagelig, og man kan teste og prøve litt forskjellig, og lære både hva som lønner seg og hva som ikke lønner seg.

Allikevel er det ikke feil å lære valpen hvordan man hilser pent ved å av og til la den hilse på andre hunder den ikke nødvendigvis må bli kjent med, og fokuset bør her være å avtale på forhånd slik at man vet med sikkerhet at den hunden de hilser på er snill og grei med valper, slik at møter forholder seg som en positiv erfaring, fremfor å bare la den hilse på alle man møter på gata.

Det er derimot veldig viktig at valpen får oppleve mange ulike hunder. Dette betyr ikke nødvendigvis at den må hilse på alle, men det ligger mye i å bare få se andre type hunder. Mørke hunder, lyse hunder, prikkete hunder, store hunder, små hunder, hunder med kort pels, hunder med lang pels, hunder med kort nese og så videre. Sørg dog for at valper føler seg trygg når den ser disse hundene så de ikke oppleves skremmende og derfor forbindes med noe negativt.

Foto: Synne Åkre

Videre sosialisering
Valpen er over 16 uker. Hva nå? Sosialiseringen er så absolutt ikke ferdig, men nå er du over den viktigste perioden og kan med den normale valpen slappe litt mer av. Det er allikevel viktig å fortsette sosialiseringen, møte kjente hundevenner av ulike typer og la de øve seg videre på språket sitt. Akkurat som hos mennesker er det å lære seg å samhandle med andre en livslang prosess og det er mye å lære. Så lenge valpen er ung går den under noe som kalles valpelisens, og det vil si at de voksne hundene vil tillate mye mer av den nå enn når den er litt eldre. Når denne valpelisensen er over, letter det veldig for valpen å vite hvordan den skal takle og forstå den nye reaksjonen den plutselig får på oppførselen sin, og også hvordan oppføre seg for å roe ned situasjonen.

Fra valp til unghund
Valpen din skal igjennom mange faser i løpet av valpe- og unghundperioden, og plutselig er den kjønnsmoden og trår inn i de voksnes verden, klar for det eller ei. For tispeeier er overgangen veldig klar, valpen får sin første løpetid, og i løpet av disse tre ukene skjer det ofte en stor mental modning, og man merker forskjell fra før og etter. Hos enkelte tisper skjer ikke denne store forandringen før andre løpetid.

For hannene har verdenen fort blitt litt vanskeligere. Plutselig er de «i løpetid» hele året og kan få noen uheldige reaksjoner fra andre hanner, nå som de konkurrerer om de samme ressursene. For dere hannhundeiere er det nå veldig viktig å være selektive med hvilke hanner unghunden deres får møte. Hormonnivåene skyter i været, og litt avhengig av individet, vil testosteronnivået hos en hannhund på rundt halvannet år være syv ganger høyere enn hos en voksen hund. Noen blir påvirket av dette og kan være litt mer bøllete og frempå, særlig fremtredende hos en hund som ikke har et så godt språk og ikke helt vet hvordan han skal forholde seg til andre nå som testosteronet tøffer han litt opp, men fellesnevneren er at nå lukter de som om de er ute etter trøbbel, selv om de ikke nødvendigvis er det, og dette vil skape reaksjoner fra andre hannhunder.

På grunn av hormonforandringen og at hunden din er i en sårbar fase av livet sitt, er det gull verdt å finne voksne hannhunder som er trygge på seg selv og andre hunder, og som rett og slett ikke bryr seg om teit og barnslig unghundatferd. Da vil hunden din raskt lære at om man vil noen vei, lønner det seg å oppføre seg pent. Skulle de derimot få seg en kilevink fra hannhunder gang på gang, vil dette fort ende opp med samkjønnsaggresjon, fordi erfaringer tilsier at andre hannhunder ikke er snille, og da vil han ikke ha noe med de å gjøre.

God sosialisering fra tidlig alder, og kontrollerte møter er alfa omega for hunden. Sørg for gode erfaringer og skjerm fra dårlige, og la de til en viss grad finne ut av det selv om de får til, eller stepp inn og veiled de hvis nødvendig.