Hvil i fred, min lille vakre

10523352_652113361574277_740505799277907798_nOnsdag denne uken ble min vakre, kjære lille katt avlivet. Etter over ett år på sterke smertestillende, var det på tide.. Angel var min lille solstråle. På tross av sterke smerter, var hun alltid like glad, alltid like kosete og alltid like god. Hun er den vakreste sjelen jeg noen gang har kjent, og jeg føler meg heldig som har hatt henne i livet mitt.

For mange hundefolk er det vanskelig å skjønne hvordan man kan knytte seg til en katt. En katt er ikke det samme som en hund, sier de. Man får ikke så mye ut av de som med en hund. Men dette er ikke tilfellet.. Mine katter kommer på kommando, møter meg glad og mjauende i døren, sniker seg opp i fanget for kos, og er som regel å finne der jeg er. Angel var intet unntak. Hun la seg ned ved siden av hodeputen min hver kveld, malende og fornøyd over å få litt kos fra «mamma». Hver morgen, fra det øyeblikket jeg åpnet øynene ble jeg møtt av et fornøyd og søtt mjau, og en katt som rullet over på ryggen mens hun malte for full kraft. Herregud, som jeg savner det! Og det har bare gått to dager…

432213_161399770645641_1695621324_n 424575_161399800645638_91583709_n

Angel fikk for et års tid siden påvist kraftige forkalkninger i skuldrene, etter jeg hadde tatt henne med for å sjekke hvorfor hun haltet. Jeg hadde en liten stund mistenkt noe, og da sjokknyheten om at det var så ille kom, raste verdenen min litt. Vi prøvde en kur med Cartrophen, uten hell. Da var det eneste alternativet smertestillende så lenge de fungerte. Hun fikk sterke smertestillende, og en stund var alt perfekt. Hun sprang rundt uten smerter og levde det livet en katt skal leve.

Jeg visste dette bare var kortvarig glede, for skadene ble bare større og større. Røntgenbildene viste at forkalkningene kom fra en medfødt feil, eller skade, i skuldrene. Det var ingenting vi hadde gjort galt. Det er bare synd vi oppdaget det så sent, for hun hadde trolig hatt smerter hele livet. Ikke så sterke som på slutten, men noe som hadde blitt verre og verre med tiden. Det gjør vondt å tenke på, men hun skjulte det godt. Det har vel noe å gjøre med at det bare var en del av hverdagen hennes.

181130_257118841073733_768249940_n 625465_257122307740053_1137710287_nAngel var den lille katten man ville beskytte fra alt det vonde i verden. Det fantes ikke èn ondskapsfull celle i kroppen hennes, og hun var så ren og uskyldig som man kunne få det. Det gjør så vondt at hun ikke er her mer..

Jeg bestemte meg for en måned siden at nå var det på tide. Jeg hadde måttet gi henne opptil tredobbel dose smertestillende for at hun skulle klare å gå normalt, og da var det nok. Hun var enda lykkelig og glad til tross, og det var det viktigste for meg. Jeg ville at hun skulle sovne inn lykkelig, og ikke etter det hadde gått så langt at hun bare var en skygge av seg selv. Det fortjente hun ikke, og det synes jeg ingen fortjener, uansett hvor vondt det gjør for oss å la de gå..

282381_372806776171605_744759024_n 466251_372801446172138_873163385_oÅ bestille den siste timen var hardt. Jeg talte ned dagene de tre ukene etter bestilling, og selv om jeg ikke hadde en snev av tvil i kroppen over avgjørelsen og var trygg på valget, var det vanskelig, særlig de siste dagene. Jeg hadde kontaktet Espen Slotsvik, http://www.dyrlegenretthjem.no. Det er fint å la kattene slippe en stressende biltur og mye stress ved nytt sted før en veterinærtime. Spesielt på hennes siste stund, ville jeg at alt skulle gå så knirkefritt som mulig.

Da onsdagen kom, holdt jeg meg opptatt. Jeg gjorde husarbeid og hørte på gladmusikk, sang og danset. Jeg orket bare ikke å tenke på det. Så, en time før veterinæren skulle dukke opp, kreperte jeg på badgulvet ved siden av min lille søte, og bare koste og gråt. Det var så godt å grave fingrene ned i den tykke pelsen hennes. Jeg tok henne med ut for å få noen siste bilder av henne. Bildet på toppen av innlegget er fra onsdagen, før veterinæren kom.

Da han ringte på døren hadde jeg mest ikke lyst til å åpne. Men jeg måtte jo. Det kunne ikke utsettes lenger. Det tok ikke lang tid før hun hadde fått den beroligende sprøyten. Jeg er glad han ikke utsatte det for mye. Det var vanskelig nok for meg. Hun kjempet imot, men til slutt måtte hun gi opp og sovne. Den siste sprøyten ble satt litt senere, og etter en stund hadde hjertet hennes sluttet å slå.. Jeg kysset henne en siste gang, og pakket henne inn i et pledd. Hun har blitt sendt til et krematorium, og om ca en mnd har jeg asken hennes her. Han hadde ingen fine urner, så jeg bestiller urne fra et annet sted. Det er viktig å få en urne man liker..

Hvil i fred, verdens lille vakreste stjerne.

540291_411107079008241_1491061990_n

 

 

Reklamer

Hundetrener og hundeentusiast!

Publisert i Til Minne Om
2 comments on “Hvil i fred, min lille vakre
  1. Elin Slåen sier:

    ❤ Det er uendelig tungt, uansett om det er en katt, hund eller hest- eller hva som helst.

    Jeg har ikke det samme forholdet til Kaia siden hu mest er ute katt, men jeg kommer til å bli uendelig lei meg den dagen hu blir borte- hu er jo det fantastiske kattekreket mitt liksom ❤

    Men Trier skjedde det så fort og uventet at jeg hadde problemer med å skjønne hva som skjedde, på en måte. Alt var bare helt grusomt urettferdig- i tillegg var han hjertebarnet mitt ❤ Men jeg veit at jeg kommer til å bli knust den dagen Lillemor blir borte også, så sorgen er nok lik.

    Kondolerer med tapet av Angle ❤ Hu var ei utrolig flott katt! Kaia er i grunn litt lik i fargene.

    • ebuhaug sier:

      Det er veldig tungt ja. Det hjalp veldig på for min del at det ikke kom som et sjokk da. Jeg var jo fullt forberedt på denne dagen. Men sorgen er like stor.

      Prins Sebastian, min sorte katt, er også utekatt, men han er nok i overkant sosial også. Det første han gjør når han kommer inn etter å ha vært ute, er å kaste seg i armene mine og kose. Han er kjælegris nr 1, og kan ligge og sleike meg i ansiktet om kvelden. Fått et veldig godt forhold til han. Heldigvis er han enda ung, og tilsynelatende frisk.

      Takk skal du ha. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

HUNDEPASS
PARTNERE:
VI HANDLER HOS
BESØK MEG PÅ YOUTUBE
Relationships are based on trust, love, honesty and patience
FØLG MEG PÅ INSTAGRAM
@vimsedyret 's Killi herding sheep 😍 #bordercollie #herdingsheepdog #dogtraining #sheepdogtraining #workingdog The sheep and Extra having a little pep talk before training #dogtraining #sheepdog #sheepdogtraining #bordercollie #workingdog #workingsheepdog #bordercollie #sheep Extra 11 months old herding sheep 🐑🐑 #herding #herddog #dogtraining #bordercollie #workingdog Worked the sheep today again. Had huge leaps in the training, this was a really fun day! Thank you @vimsedyret 🐑🐑 #sheepdog #sheepdogtraining #dogtraining #herding #sheep Extra 11 months herding sheep. He has such long legs! I don't know how he's able to control them 😂 #dogtraining #sheepdog #workingdog #bordercollie Extra 11 months herding 🐑🐑🐑 #sheepdog #sheep #herding #dogtraining After over a month's break we tried herding again today. It went quite well. 😊  #herdingsheepdog #herding #dogtraining  #bordercollie #workingdog Winters are dark in Norway, but it doesn't make it less fun! #darkwinter #winter #norway #dogphoto #playingdogs #snow #snowdogs #bordercollie #bordercollies #dogphoto #photography Winters are dark in Norway, but it doesn't make it less fun! #darkwinter #winter #norway #dogphoto #playingdogs #snow #snowdogs #bordercollie #bordercollies #dogphoto #photography
PERSONLIG BLOGG
%d bloggere like this: