Sykdom, skade og veterinær – Gjør det litt lettere!

Som en del av instruktørutdanningen min via Lundqvist Hundeskole, har jeg lært mye om ulike temaer, blant annet noe om veterinærmedisin og skader. Veterinær Merete Stai holdt et praktisk og teoretisk foredrag om emnet og delte noen tips jeg ønsker å formidle videre, ettersom dette kan være til stor nytte for alle; tips som kan gjøre kjipe opplevelser mindre traumatiske for hunden din, øke din og andres sikkerhet, samt gjøre hele prosessen mye enklere for både to- og firbente.

Titt og ofte hender det at hundene våre skader seg, både stort og smått. Av og til krever det veterinærbesøk, noen ganger trenger vi ikke gjøre noe som helst annet enn å bare følge litt med på det, mens andre ganger må vi trå til med litt øyeblikkelig førstehjelp selv.

Binde munnen/munnkurv
Det som er viktig å tenke på, er at selv den mest håndterbare og snille hund kan bite om den er redd eller har vondt. Det betyr slettes ikke at hunden er slem, i en panisk situasjon kan hvilken som helst hund forsvare seg. Vi snakker mye adrenalin og potensielt mye smerte. Om det ikke er mulig å gi hunden noe beroligende, er det tryggeste alternativet å forhindre at hunden får muligheten til å bite, og dette gjøres ved bruk av munnkurv eller å binde fast munnen dersom man ikke har munnkurv tilgjengelig.

Dette er lurt å trene på før en eventuell ulykke. På den måten har du en hund som ikke febrilsk prøver å få av seg dette ubehagelige greiene over snuten, og mye stress kan forhindres her ved forebyggende trening. Start lett, med korte og positive økter hvor du belønner for at hunden ikke kjemper imot «munnklemmeren», og utvid gradvis tiden hunden må ha dette på. Belønn på en rolig måte, og ros mye underveis. Husk at hunden skal forbinde munnkurven med ro, og ikke med lek.

Når det kommer til å binde hundens munn, tar du det beste du har tilgjengelig. Er du på tur med hunden, kan du bruke kobbelet du har med deg for eksempel. Lag en løkke med en knute under og tre den over snuten på hunden. Deretter tar du de to endene og knyter fast bak hodet til hunden. Stram den såpass rundt snuten at hunden ikke får opp munnen veldig lett, men ikke så hardt at det stopper blodtilførsel og blir ekstremt ubehagelig. Dette vil ikke forhindre at hunden klarer å bite generelt, men det vil gi deg ekstra tid til å reagere, skulle hunden prøve å forsvare seg.

Generell håndtering og besøk på veterinærkontoret
Hos veterinæren vil hunden med all sannsynlighet måtte gå igjennom håndtering av veterinæren. Ikke alle hunder er like komfortable med dette, noen synes faktisk det er direkte ubehagelig og ufyselig, mens andre kan synes det er så fint og kult at de bare ikke klarer å stå i ro. Det vil lette veldig på veterinærens sitasjon om hunden klarer å stå stille mens den blir undersøkt.

Begynn også her i det små. Start i én ende av hunden og jobb deg systematisk videre til den andre. Stryk og kjenn, klem forsiktig på muskulatur og skjellett. Ros og belønn ofte i begynnselsen.  Tren hunden på å la deg og andre få ta på labber, løfte på lepper, lukte i ører og munn, åpne munnen og titte inn, se under øyelokk og så videre. Ta treningen gradvis og stykk opp om nødvendig.

Det kan også lønne seg å trene hunden på å stå og ligge på et bord, da de fleste undersøkelser foregår på et bord. Ta også med deg hunden til en dyreklinikk bare for å gi noen godbiter her og kanskje også få litt kos om en veterinær eller dyrepleier har tid, slik at veterinærkontoret ikke bare forbindes med noe negativt. Alle mine hunder elsker å dra til veterinæren, for der er det alltid godbiter og kos å få! At de blir stukket litt og kost veldig rart med (for alt vi vet, er det dèt hunden tror veterinærene prøver på – de trenger bare litt mer trening i å kose riktig), det gjør ingenting, for de vet at det alltid pleier å være veldig koselig å være der! Tenk så deilig å slippe denne skjelvingen og frykten på venterommet!

Potesokker og bandasje
Om hunden din skader en klo eller får seg et sår på poten sin, kan det av og til lønne seg med en potesokk. Kanskje brekker den til og med beinet eller skader seg så kraftig og må gipses og bandasjeres. Om hunden din er vant til dette fra før er sannsynsligheten mindre for at den vil prøve å rive det vekk. Potesokker beskytter dessuten hundens poter fra frost, snø og salt om vinteren.

De første gangene hunden har på seg sokker vil den mest sannsynlig bevege seg veldig rart, med overdrevne bevegelser. Dette kan se veldig morsomt ut, men man må samtidig huske på at hunden synes dette er ubehagelig og ekkelt, og man må passe på å rose, skryte og belønne.

Pass på å ikke stramme verken bandasje eller potesokker alt for hardt, da spesielt potesokk med strikk i bindingen. Dette kan stoppe blodtilførselen og er ekstremt ubehagelig. Jeg gjorde denne feilen en gang med en av mine hunder og satt den på litt for hardt. Foten doblet i størrelse i løpet av natten.

Skjerm og body
Tenk deg noe så traumatisk: Det siste du husker er at du har ubeskrivelig vondt i beinet ditt. Du blir flyttet rundt, stresset er skyhøyt, du er inne på veterinærkontoret du kjenner så godt til fra før, munnen din er låst av en munnkurv, og du blir stukket med en nål etter de har kjent litt på beinet som gjør vondt nok fra før av. Det neste som skjer er at du våknet opp med en stor skjerm rundt hodet, og bandasje rundt beinet, mens du føler deg litt groggy og småkvalm, og har et bein som så gjerne skulle vært slikket på, men denne svære skjermen som er rundt hodet ditt bråker og er i veien!

Hadde det ikke vært greit om det bare var å våkne opp groggy som var det uvante? Skjerm kan man få tak i på de fleste veterinærkontor og i flere dyrebutikker. Body kan man også få kjøpt på ulike veterinærkontor, men du kan også trene hunden på slikt ved å kjøpe en hundegenser eller dekken. Bruk samme fremgangsmåte som ellers: begynn lett, belønn ofte, og jobb opp tiden hunden bruker dette.

Luna med både skjerm, snutebånd, bandasje og sokk – klar for belønning!

Støtte ved brukne ben på tur
Ikke alle har små og lette nok hunder til at det lett lar seg gjøre å bære de. Man kan lage en båre om man har materiale – og en hund som ligger stille, eller man kan hjelpe hunden å gå, ved å tilby støtte til enten frem- eller bakpart, slik at hunden ikke trenger å trå på det skadde benet. Bruk det du har tilgjengelig, en genser eller en jakke er fint til dette formålet, og støtt enten under buk, eller tre den mellom forbeina på skrå slik at du kan støtte fremparten uten at den sklir bakover.

Lykke til med treningen, og tenk på at dette kan gjøre det lettere for alle som er involvert!