Hva er klikkertrening?

Som navnet Clicker Canine tilsier, benytter jeg meg av klikkertrening. Jeg er ikke en 100% ren klikkertrener, men jeg benytter meg veldig mye av disse prinsippene, og ikke minst bruker jeg klikkeren ofte. Klikkertrening har flere ulike metoder for innlæring, men felles for de alle er at de oppmuntrer hunden til å ville prøve og det bygger på belønning og fravær av fysisk straff. 

Klikkeren
Beskrivelsen klikkertrening kommer av at man oftest benytter seg av en liten boks som lager en distinktiv klikkende lyd når man trykker den ned. Det kommer to klikk, et når man trykker ned og et når man slipper opp. Lyden blir derfor som et «klikk-klikk» og fordelen med dette er at det blir tilnærmet lik lyd hver gang, og ikke en lyd som lett høres utenom og kan feiltolkes. Klikkeren kommer i alle mulige former, størrelser, farger og volum, men felles for de alle er at de lager en klikkende lyd.

Klikket betyr det samme som «bra», og skal alltid følges opp med en form for belønning. Belønningen avhenger av situasjon og hva hunden synes er belønnende, men uansett om du klikker for feil atferd, skal hunden belønnes. Det er ikke hundens feil at du klikker feil. Fordelen med klikkertreningen er at om du gjør feil, så har du ikke gjort hunden engstelig eller nervøs, og du kan alltids rette opp feilene etterpå.

Trenger jeg å bruke en klikker?
Nei. I utgangspunktet er ordet klikkertrening en smule misvisende, men foreløpig er dette det greieste ordet å bruke for å beskrive treningen. Det viktigste er å ha en lyd som betyr det samme: belønning. Altså en betinget lyd som det så fint heter. Det kan være et klikk, et smatt, et «bra», eller noe annet. Faktisk trenger det ikke være en lyd heller. Jeg har trent en døv hund ved hjelp av klikkertrening, og brukte da et lett hopp som den betingede forsterkeren på at «det får du belønning for!». Man har trent gullfisker (ja, det er faktisk mulig å trene gullfisker) ved hjelp av lys fra lommelykt og kamskjell ved hjelp av berøring.

Så nei, du behøver absolutt ikke å skaffe deg en klikker. Årsakene til at den lille boksen har blitt så populær er flere. For det første er den liten og lett å ha med seg rundt. For det andre er det en lyd man ikke hører overalt, hvilket ikke «vanner ut» lyden uten videre. Ikke minst er lyden lik hver gang. Man legger ikke følelser i klikket, slik man lett gjør når man sier «bra» eller bruker andre ord. Klikkeren er også mer presis enn et ord, ved at man ved hjelp av litt trening kan klikke akkurat når atferden man vil belønne inntreffer, i motsetning til et ord man må trekke pusten og skape lyd i stemmebåndet for å få frem.

De ulike innlæringsmåtene
Som nevnt finnes det ulike måter å lære inn atferd på. Skal man være en såkalt ekte klikkertrener, benytter man seg gjerne av noe man kaller shaping. Selv om jeg synes shaping er veldig, veldig gøy, er jeg ikke så opptatt av å bare holde meg til den ene metoden. Jeg liker å mestre flere av metodene, samtidig som andre metoder passer både enkelte hunder og eier bedre. Man benytter rett og slett den metoden man selv ønsker og synes er effektiv!

• Shaping: Shaping vil si forming av atferd. Når du shaper en hund, venter du rett og slett på at hunden selv skal begynne å tilby atferd, og du klikker og belønner for at hunden gjør noe som nærmer seg den ferdig atferden. Eksempel: Vil du ha hunden til å snurre rundt, klikker du kanskje for at hunden ser til venstre, deretter for at hunden snur hodet mot venstre, for å snu overkroppen mot venstre, for å ta noen skritt til venstre, for å snurre en kvart runde, for å snurre en halv runde, for å snurre trekvart runde, for så å snurre hele veien rundt. Hvor fort dette går, og hvor ofte du må klikke og belønne og hvor små skritt mot ferdig atferd du klikker og belønner for avhenger av hund som individ, tidligere erfaring med shaping og vanskeligshetsgraden av atferden du skal lære hunden.Etterhvert som hunden er shapet mange ganger, vil den begynne å forstå greia med å tilby atferder, og bli raskere og raskere til å prøve ut hva som lønner seg. Den blir rett og slett «klikkerklok».Fordelen med shaping er at hunden blir veldig bevisst på hva som fører til belønning. Ettersom hunden hele tiden må tenke etter hva den gjør, blir den også veldig bevisst på sine egne handlinger. Dette fører igjen til at atferden vil sitte veldig godt, også lenge etter det er lært inn og utøvd.I videoen under bruker jeg shaping på Luna for å lære henne å gå opp i boksen på kommando.

• Targeting: En target kan være så mangt. Det kan være en såkalt target stick, eller en målpinne, som hunden skal følge for å få belønning. Det kan også være en post-it lapp, en musematte, en planke, hva enn man bruker som target, som hunden skal følge, gå til eller berøre. Her må hunden først lære hva den skal gjøre med de ulike targetene, men når det først er lært inn, er det supre hjelpemidler for innlæring av ulik atferd.Jeg bruker samme eksempel som over, det å lære hunden å snurre. Du kan bruke en target stick (en target stick er enten en kjøpt stick som er designet for formålet, men det kan være en pinne, en sleiv eller et eller annet liknende) som hunden skal følge etter. Denne fører du da i en sirkel, og sakte men sikkert fjerner du sticken slik at atferden blir mer og mer selvstendig og hunden mer og mer bevisst på atferden.I filmen under trener min venninne Synne Åkre sin tidligere hund Nero i target

• Lokking: Lokking består rett og slett av å lokke hunden til å utføre atferden, slik navnet tilsier. Benytt deg av en godbit og hunden vil gjerne følge etter denne. Ulempen med lokking er at hunden gjerne ikke er så bevisst på handlingen sin, den følger bare etter godbiten og tenker ikke så mye over hva den gjør for å få godbiten. Vi har derfor lett for å bli avhengig av hjelpemidler (synlig godbit vi lokker hunden rundt med), men hunden blir til gjengeld veldig lett å føre rundt med en godbit.For å ikke bli avhengig av godbiten, er jeg raskt ute med å fjerne den fysisk, og skal jeg eksempelvis lære hunden å snurre rundt, benytter jeg meg av samme metode som med target stick, bare at jeg først har en godbit i hånden. Deretter lurer jeg hunden til å tro at jeg holder en godbit, men i stedet blir hånden min en target hunden følger, og får godbiten etterpå. Jeg gjør bevegelsene sakte men sikkert mindre, og til slutt er de bare en liten sirkelbevegelse med pekefingeren.I filmen under jobber jeg med Tag på å snurre rundt begge veier og slalåm. Som dere ser har jeg fremdeles relativt store bevegelser med armene, men fordi jeg ikke lenger er avhengig av at han følger etter hånden min, er jeg ikke like opptatt av å ikke ha en godbit tilgjengelig i hånden. Allikevel er det viktig å ikke alltid ha en synlig belønning ved trening, for da blir du fort avhengig av å ha det for at hunden skal ville utføre atferden. I begynnelsen av videoen ser du også at jeg først lokker Tag i slalåmen med en synlig belønning, mens jeg i slutten av filmen venter på at han skal tilby atferden selv.

• Capturing: Lettere kalt fanging av atferd vil si at du rett og slett belønner for en ferdig atferd hunden tilfeldigvis tilbyr. Dette er noe som oftest oppstår helt tilfeldig, og som man er mer heldig som får belønnet og til slutt satt ord på. Eksempelvis lærer jeg inn kommandoen «slipp» på denne måten, ved at jeg sier slipp i det jeg ser hunden slipper noe, og deretter belønner jeg det med en gang. Jeg har også lært Luna å sparke på kommando ved at jeg har satt navn på sparkene hennes etter hun har vært på do.

  Det er mulig å sette opp situasjoner hvor du vet hunden vil utføre atferden du vil lære inn, for eksempel bjeffe på kommando. Ta whippeten min Hugin, han bjeffer alltid når det banker på. Her kan jeg benytte meg av den erfaringen og banke i veggen om jeg vil ha frem bjeffing. Dette forutsetter dog at jeg har god kontakt med hunden, og at jeg igjen får satt det inn under «stimuluskontroll», altså at hunden kun tilbyr atferden når jeg gir signal om det, og ikke ellers. Det blir fort slitsomt med en hund som bjeffer i tide og utide for å bli belønnet for det.

  Luna bjeffer på kommando

• Omvendtlokking: Omvendtlokking er hva man lett forklart kan kalle det motsatte av lokking. I motsetning til lokking skal ikke hunden følge etter godbiten, men faktisk ikke ta den. Dette er et suverent hjelpemiddel til å lære inn en solid dekk for eksempel, ved at hunden blir belønnet for å ikke «la seg lure» med av godbiten. Forutsetter gjerne at hunden kan utføre «dekk», og skal lære seg å holde den.

Belønning og straff
For å kunne skrive om hvordan man belønner og straffer atferd, må jeg først skrive om hva belønning og straff er. Det blir delt inn i fire hovedkategorier:

1. Positiv forsterkning
   Tilførsel av belønning
2. Positiv straff
   Tilførsel av ubehag
3. Negativ forsterkning
   Fjerning av ubehag
4. Negativ straff
   Fjerning av belønning

Positiv forsterkning
Ordet positiv betyr rett og slett at vi tilfører noe. Noe kommer. Hundens handling fører til at den får en godbit, en leke, kos, ros, hva enn hunden finner belønnende. For min ene hund er den ultimate belønning å få lov til å slikke meg i ansiktet. Det synes han er helt fantastisk. Jeg synes derimot ikke dette er så kult, og bruker det kun som en ekstra stor belønning for han. Noe han kan få lov til når han har vært ekstra flink.

Positiv forsterkning vil øke sannsynligheten for at den forsterkede (belønnede) atferden vil gjenta seg. Fører atferden til noe godt for hunden, vil den mest sannsynlig forsøke å få det til igjen. Slik øker vi også hundens motivasjon til å jobbe videre.

Husk også at det er hunden som bestemmer hva som er belønnende. Vi kan mene at å klappe hunden er en belønning, men for hunder som ikke liker å bli klappet, vil dette faktisk bli sett på som straff. Er du usikker på om hunden din liker kos? Les her!

Zera blir belønnet med leke. Foto: Marie Balstad

Positiv straff
Igjen står positiv for tilførsel. Positiv straff vil si at hundens handling fører til tilførsel av et ubehag. Dette er alt fra strøm, øreklyp, rykking i halsbånd og ta tak i nakkeskinnet til vannsprut, kjeft og tilsnakk, oppføre seg truende mot hunden og alt i mellom. Generelt det hunden ønsker å unngå. Positiv straff minker sannsynligheten for at en atferd skjer igjen.

Det samme gjelder her som ved positiv forsterkning. Hunden bestemmer hva som er straffende. Mye avhenger av situasjonen og hvor høy hunden er – og ikke minst hva den forstår. Det er lett å gjøre feil her og straffe hunden for noe den ikke vet hva den blir straffet for. Eksempelvis kan vi ønske å straffe den for å trekke i båndet, mens hunden kjenner straffen komme hver gang den ser en annen hund. Atferden minker derfor ikke, og vi har per definisjon ikke straffet hunden, vi har rett og slett bare vært stygg med den.

Negativ forsterkning
Negativ forsterkning vil si at et ubehag forsvinner eller ikke finner sted. Negativ forsterkning kan ikke komme uten positiv straff. For at et ubehag skal forsvinne, må det først ha funnet sted. Eksempelvis, hunden setter seg og klypet i nakken forsvinner. Eller hunden legger seg og den truende holdningen til eieren blir borte. Negativ forsterkning vil si at det øker sannsynligheten for en atferd ved at hunden ønsker å unngå noe. Hunden setter seg når eier sier sitt, fordi den ikke ønsker at eier klyper den i nakken.

Negativ straff
Negativ straff vil si å fjerne en gode eller et velbehag. Du holder en leke hunden vil ha, du sier sitt, hunden setter seg ikke, leken forsvinner. Hunden ønsker ikke at leken skal forsvinne, den vil jo ha leken, og neste gang vil den mer sannsynlig sette seg på kommando for at leken ikke skal bli fjernet.

Positiv forsterkning og negativ straff
I klikkertrening er det disse to vi fokuserer på. Vi tilfører eller fjerner en belønning, alt etter hva hunden gjør og ikke gjør. Klikkertrening er ekstremt effektivt fordi vi holder på goder hunden ønsker. Treningsmetoden bygger på hundens motivasjon og ønske for å gjøre det bra, og fokuserer på det vi kan se og oppfatte, og ikke hva vi tror hunden tenker.

Klikkertrenere blir ofte kalt pølsetanter og man hører ofte skjellsord om at det er lite effektivt og at det ikke virker. Det er bare tull. Man må huske at det ikke handler om å dytte en godbit inn i munnen på hunden. Det handler om å kontrollere alle aspekter rundt hunden. Kontrollerer du belønningene, kontrollerer du også hunden. Hunden MÅ oppføre seg slik du vil for å kunne få det DEN vil. Vil den lukte på den spennende tisseflekken der borte? Ja, da må den gå pent ved siden av deg hele veien frem. Vil den hilse på det mennesket der? Ja, men da må den sitte pent. Belønninger er så mangt, og de er overalt. Dette gjør det også veldig lett for oss å trene på at hunden skal kontrollere seg selv.

Ikke minst er det gøy med klikkertrening. Hunden synes det er gøy, og eier synes det er gøy. Begge to får en enorm mestringsfølelse etterhvert som begge blir flinkere og flinkere, og selvtilliten til hunden øker noe enormt. Du får en hund som er villig til å prøve seg frem, som tør å gjøre ting og som ikke frykter konsekvenser ved å gjøre noe «feil». En hund som tørster etter å trene mer, som ønsker for alt i verden at du skal være fornøyd så du belønner den!

Zera er en glad hund som elsker å trene! Foto: Marie Balstad