Det er veldig mye fokus på alt man kan og/eller skal gjøre for å få den perfekte hunden. Alt fra valg av rase og oppdretter til trening og hvor mye trening. Noen insisterer på at minimum 1 times aktiv trening om dagen må til, mens andre mener det avhenger av individet og de forskjellige forutsetningene. Men hva definerer den perfekte hunden?

Etter å ha vært på seminar med Anders Hallgren, kjente jeg en varme bredte seg i brystet mitt. Endelig en som setter ord på det jeg faktisk, egentlig for det meste ganske ubevisst, har trent mine hunder til. Han snakket om at vi passifiserer hundene våre veldig mye i dagens samfunn, og mente derfor at vi demper de for mye. En «fin hund er en hund som ligger og sover», var noe av det han nevnte han var uenig i. For det er jo nettopp det. En hund som ikke gjør noe ut av seg, er oftest de hundene som eieren får mye positiv omtale om. Hunder som forholder seg rolige store deler av tiden, ikke maser, ikke hopper på folk, ikke bjeffer og så videre. Hunder som ikke sees, høres eller merkes, men som kan plukkes frem når det best passer menneskene. Hunder som nærmest ikke har lov til å ha egne meninger. Det er en verden full av «ikke», rett og slett. Og misforstå meg rett, om det er dette hundeholdet som passer deg best, du trener det inn på en forståelsesfull og tålmodig måte, og du ellers gir hunden din det den trenger, så er dette helt greit for meg. En hund som trives med rolige/passive aktiviteter fordi det gjør at den føler seg bra, helt topp! Det finnes mange måter å forsterke passivitet på – på en god måte. Poenget med dette innlegget her er bare det at ikke alle ønsker det slik.

Luna, min border collie, er oppfordret til å ta initiativ, til å vise hva hun vil, og til å ha egne meninger. Hun får bestemme mye i hverdagen, og får for det meste bestemme hva turene våre består av. Være seg å «lese avisen og legge igjen visittkort og informasjonsspalter» ved å gå rundt og lukte, grave og markere, eller å utforske steder vi ikke har vært før, eller som vi rett og slett burde besøke mer. Jeg skulle ønske jeg hadde denne holdningen da jeg fikk Hugin, men Hugin ble tidlig passifisert, og det er lite initiativ i han. Jeg har jobbet mye med å oppfordre han til å tørre å be om ting og si sin mening, og det har endelig begynt å gi resultater. Han begynner smått å vise hva han vil, og det er veldig gøy å se han lyse opp i glede av å få viljen sin.

Noe av det jeg hører oftest av folk som hilser på Luna er hvor glad hun er. Ingenting varmer hjertet mitt mer! «Hun er alltid så glad!», «det der må være den gladeste hunden jeg vet om» og «Jeg blir så glad av å hilse på henne, for humøret hennes smitter meg!» er setninger jeg stadig vekk hører. Jeg har også fått høre at Luna er ulydig fordi hun hopper. For ja, Luna er kjempeglad! Verdens er en stor lekeplass, og folk er plassert der for å hilses på veldig entusiastisk. Hilser hun «pent» ved å ikke hoppe på folk? Sjeldent, med mindre det er barn. På barn er det 99% av tilfellene rolig hilsing (barn er det beste i verden og de blir visst litt fort skremt, har Luna skjønt). Men ellers hopper hun, logrer med hele kroppen, dytter seg inntil og er meget entusiastisk. Hun vimser rundt hvor hun vil på turer i bånd, og selv om jeg prøver å passe på at det meste av overskuddsenergien er borte før turer i bånd, kan hun finne på å trekke i båndet om det er noe hun absolutt vil. Hun sier i fra til hunder hun ikke liker, og hun piper av glede til hunder hun liker. Er hun ulydig av den grunn? Nei. Hun er ikke trent i annet. Faktisk er hun trent i å hoppe, om så ubevisst av de som hilser på henne, ettersom de belønner henne med oppmerksomhet når hun hopper.

For meg er dette helt i orden. Jeg har ikke skaffet meg en hund for å ha en stillestående kosestasjon for folk vi møter på, eller for å hilse på folk vi møter på overhodet for den saks skyld. Jeg har ikke skaffet meg en hund for å ha en pelskledd pyntegjenstand i et hjørne av stua. Spesielt siden jeg jobber som hundeinstruktør, følte jeg fort press på meg til å ha strøkne, lydige og passive hunder, men det er ikke nødvendigvis dette som imponerer meg. Glade hunder imponerer meg. Hunder som fremdeles ser på verden rundt seg som noe kjempegøy, eller eiere av nervøse hunder som oppfordrer de til å slappe av og kose seg. Og selv om min hund er slik, betyr ikke det at jeg ikke kan hjelpe kursdeltakere med å få hunden sin slik DE vil. For det er nettopp det: hva som er en perfekt hund for meg, er ikke nødvendigvis en perfekt hund for alle andre. Jeg har kontroll der jeg vil ha kontroll, f.eks ved innkalling. Mine hunder trenes veldig på innkalling for at den skal være så pålitelig som mulig. Så min oppfordring ved dette innlegget: tenk etter hva DU ønsker i ditt hundehold, ikke hva alle andre mener du skal! 🙂

En hund er som regel meget flink til å gjøre seg selv passiv. Den venter dagen lang på at vi mennesker skal ta initiativ til aktiviteter. Valper har ikke denne egenskapen som små, men etterhvert som de vokser blir de mer og mer tilpasset miljøet og «flokklivet» rundt. Jeg var derfor helt enig med Anders Hallgren da han sa at det ikke er nødvendig å gjøre de mer passive, for de er så passive fra før av. En hunds hviletid pr døgn er stor! De fleste hunder hviler et sted mellom 20 og 23 timer i døgnet, og det er mye stilleligging, bare i påvente av at vi skal finne på noe med de. Hadde ikke hundene klart å tilpasse seg atmosfæren rundt, men vært «tulling» hele tiden, hadde det nok for det første blitt uutholdelig for oss, og vi hadde neppe hatt så mange hunder som kjæledyr, men de kunne ha brukt opp energien sin før aktivitetene begynner. Sett fra naturens side kan dette bli fatalt. Tom for energi for eksempel før matsøk? Da sulter du fort. Og jeg tenker at dette er veldig greit å ha i bakhodet. Ta gjerne med hundene på ting, bare for at de skal få oppleve ting. Skal du en kjapp tur i butikken? Så fremt hunden din liker å kjøre bil og det ikke er en varm sommerdag, ta den med! Skal du på vaskerommet og gjøre i stand klesvask? La hunden få være med. Kanskje kan du lære den å legge ting i vaskemaskinen eller i vaskekurven? 🙂

Hvordan er den perfekte hunden for deg? Fortell meg gjerne i kommentarfeltet under!