Det er veldig mye fokus på alt man kan og/eller skal gjøre for å få den perfekte hunden. Alt fra valg av rase og oppdretter til trening og hvor mye trening. Noen insisterer på at minimum 1 times aktiv trening om dagen må til, mens andre mener det avhenger av individet og de forskjellige forutsetningene. Men hva definerer den perfekte hunden?
Etter å ha vært på seminar med Anders Hallgren, kjente jeg en varme bredte seg i brystet mitt. Endelig en som setter ord på det jeg faktisk, egentlig for det meste ganske ubevisst, har trent mine hunder til. Han snakket om at vi passifiserer hundene våre veldig mye i dagens samfunn, og mente derfor at vi demper de for mye. En «fin hund er en hund som ligger og sover», var noe av det han nevnte han var uenig i. For det er jo nettopp det. En hund som ikke gjør noe ut av seg, er oftest de hundene som eieren får mye positiv omtale om. Hunder som forholder seg rolige store deler av tiden, ikke maser, ikke hopper på folk, ikke bjeffer og så videre. Hunder som ikke sees, høres eller merkes, men som kan plukkes frem når det best passer menneskene. Hunder som nærmest ikke har lov til å ha egne meninger. Det er en verden full av «ikke», rett og slett. Og misforstå meg rett, om det er dette hundeholdet som passer deg best, du trener det inn på en forståelsesfull og tålmodig måte, og du ellers gir hunden din det den trenger, så er dette helt greit for meg. En hund som trives med rolige/passive aktiviteter fordi det gjør at den føler seg bra, helt topp! Det finnes mange måter å forsterke passivitet på – på en god måte. Poenget med dette innlegget her er bare det at ikke alle ønsker det slik.
Luna, min border collie, er oppfordret til å ta initiativ, til å vise hva hun vil, og til å ha egne meninger. Hun får bestemme mye i hverdagen, og får for det meste bestemme hva turene våre består av. Være seg å «lese avisen og legge igjen visittkort og informasjonsspalter» ved å gå rundt og lukte, grave og markere, eller å utforske steder vi ikke har vært før, eller som vi rett og slett burde besøke mer. Jeg skulle ønske jeg hadde denne holdningen da jeg fikk Hugin, men Hugin ble tidlig passifisert, og det er lite initiativ i han. Jeg har jobbet mye med å oppfordre han til å tørre å be om ting og si sin mening, og det har endelig begynt å gi resultater. Han begynner smått å vise hva han vil, og det er veldig gøy å se han lyse opp i glede av å få viljen sin.
Noe av det jeg hører oftest av folk som hilser på Luna er hvor glad hun er. Ingenting varmer hjertet mitt mer! «Hun er alltid så glad!», «det der må være den gladeste hunden jeg vet om» og «Jeg blir så glad av å hilse på henne, for humøret hennes smitter meg!» er setninger jeg stadig vekk hører. Jeg har også fått høre at Luna er ulydig fordi hun hopper. For ja, Luna er kjempeglad! Verdens er en stor lekeplass, og folk er plassert der for å hilses på veldig entusiastisk. Hilser hun «pent» ved å ikke hoppe på folk? Sjeldent, med mindre det er barn. På barn er det 99% av tilfellene rolig hilsing (barn er det beste i verden og de blir visst litt fort skremt, har Luna skjønt). Men ellers hopper hun, logrer med hele kroppen, dytter seg inntil og er meget entusiastisk. Hun vimser rundt hvor hun vil på turer i bånd, og selv om jeg prøver å passe på at det meste av overskuddsenergien er borte før turer i bånd, kan hun finne på å trekke i båndet om det er noe hun absolutt vil. Hun sier i fra til hunder hun ikke liker, og hun piper av glede til hunder hun liker. Er hun ulydig av den grunn? Nei. Hun er ikke trent i annet. Faktisk er hun trent i å hoppe, om så ubevisst av de som hilser på henne, ettersom de belønner henne med oppmerksomhet når hun hopper.
For meg er dette helt i orden. Jeg har ikke skaffet meg en hund for å ha en stillestående kosestasjon for folk vi møter på, eller for å hilse på folk vi møter på overhodet for den saks skyld. Jeg har ikke skaffet meg en hund for å ha en pelskledd pyntegjenstand i et hjørne av stua. Spesielt siden jeg jobber som hundeinstruktør, følte jeg fort press på meg til å ha strøkne, lydige og passive hunder, men det er ikke nødvendigvis dette som imponerer meg. Glade hunder imponerer meg. Hunder som fremdeles ser på verden rundt seg som noe kjempegøy, eller eiere av nervøse hunder som oppfordrer de til å slappe av og kose seg. Og selv om min hund er slik, betyr ikke det at jeg ikke kan hjelpe kursdeltakere med å få hunden sin slik DE vil. For det er nettopp det: hva som er en perfekt hund for meg, er ikke nødvendigvis en perfekt hund for alle andre. Jeg har kontroll der jeg vil ha kontroll, f.eks ved innkalling. Mine hunder trenes veldig på innkalling for at den skal være så pålitelig som mulig. Så min oppfordring ved dette innlegget: tenk etter hva DU ønsker i ditt hundehold, ikke hva alle andre mener du skal! 🙂
En hund er som regel meget flink til å gjøre seg selv passiv. Den venter dagen lang på at vi mennesker skal ta initiativ til aktiviteter. Valper har ikke denne egenskapen som små, men etterhvert som de vokser blir de mer og mer tilpasset miljøet og «flokklivet» rundt. Jeg var derfor helt enig med Anders Hallgren da han sa at det ikke er nødvendig å gjøre de mer passive, for de er så passive fra før av. En hunds hviletid pr døgn er stor! De fleste hunder hviler et sted mellom 20 og 23 timer i døgnet, og det er mye stilleligging, bare i påvente av at vi skal finne på noe med de. Hadde ikke hundene klart å tilpasse seg atmosfæren rundt, men vært «tulling» hele tiden, hadde det nok for det første blitt uutholdelig for oss, og vi hadde neppe hatt så mange hunder som kjæledyr, men de kunne ha brukt opp energien sin før aktivitetene begynner. Sett fra naturens side kan dette bli fatalt. Tom for energi for eksempel før matsøk? Da sulter du fort. Og jeg tenker at dette er veldig greit å ha i bakhodet. Ta gjerne med hundene på ting, bare for at de skal få oppleve ting. Skal du en kjapp tur i butikken? Så fremt hunden din liker å kjøre bil og det ikke er en varm sommerdag, ta den med! Skal du på vaskerommet og gjøre i stand klesvask? La hunden få være med. Kanskje kan du lære den å legge ting i vaskemaskinen eller i vaskekurven? 🙂
Hvordan er den perfekte hunden for deg? Fortell meg gjerne i kommentarfeltet under!
Clicker Canine 
Vanskelig tema egentlig. For meg er det viktig med en god av og på knapp, jeg orker ikke full fart inne. Men det betyr ikke att de nødvendigvis trenger å liggepå ladning intill jeg bestemmer meg for å ta dem med ut på tur. Både Penny og Lexie er flinke til å aktivisere seg selv, og å siifra til meg når dem vil noe. Nova har alltid vært veldig passiv, men jeg tror rett og slett det er en del av personligheten hennes. Jeg merker knapt att jeg har henne når vi er inne – men ute, eller når vi finner på noe sammen inne er hun på med engang.
Så hva er den perfekte hund? Kort oppsumert for meg er det en som har god av og på knapp, en som kan aktivisere seg selv og ikke alltid trenger hjelp, en som har egne meninger men ikke alltid trenger å få vilja si – rett og slett en hund som kan være seg selv, og ikke bli helt overkjørt av samfunets bilde av «den perfekte hund» 🙂 Mine hunder hopper, de kan finne på å stjele mat fra bordet, de går ikke alltid fint i båndet og de er noe så til de grader bortskjemte, så i manges øyne har jeg vel alt annet enn perfekte hunder, men de passer inn til min livsstil, og da er de vel perfekte? 🙂
Du sa mye av det jeg skrev bare i en mye kortere versjon 🙂 Jeg er også opptatt av at de ikke alltid skal få viljen sin,kan leke selv og skal de få viljen sin så skal de ikke trenge å skje hver dag eller annenhver dag! Bra! 😀
Hmm.. Kanskje enig og uenig? Mulig jeg provoserer noen nå,fordi det pleier jeg å gjøre med meningene mine :O Og har en følelse av at innlegget blir langt!
Jeg syns man skal passe på å gi en hund stimuli men om en hund oppfordrer til det eller ikke er for meg det samme så lenge hunden ikke skjønner at initiativ som kan iblant være mas,blir at «Hunden maser og eier gir etter,neste gang det ikke passer at hunden tar initiativ så begynner hunden å mase med lyd,biting e.l» Jeg syns de skal lære at det ikke alltid kan passe seg å finne på ting når de vil.
Jeg syns for min hverdag at det er utrolig slitsomt med en hund som skal «mase» og forvente mye aktivitet inne. Jeg har prøvd å oppfordre til at inne skjer det kun rolige aktiviteter eller ingenting,også noe jeg har hørt både på valpekurs og grunnkurs: Feltsøk,godbitleker,lydighetstrening. Dette må hun gjerne oppfordre til.
Skal det være lek så må hun leke for seg selv eller oppfordre til lek med kattene. Vi skal ikke kaste leker rundt omkring og hu spinne rundt å rive ned halve huset. Voldsom lek skal foregå ute. Hun prøver å komme til oss med bamser å ønsker å ha oss med på leken,så hun tar initiativ vil jeg si? Dette kan fort bli mas, jeg kan godt leke med henne når hun gjør dette,men da blir det drakamp f eks.. Også har vi begynt å leke at vi teller til 3 også hopper hun opp å fanger leken med munnen.
Men hvis vi overser hennes lekemas så kan hun begynne å sutre.. og dette er en skikkelig uting syns jeg og noe jeg prøvde å unngå og fortsatt prøver å overse. Mulig,kom jeg på mens jeg skriver dette,kan når hun kommer med en bamse gå å leke «søk» .. at sånt «mas» fra hennes side ikke nødvendigvis trenger å bety at det må være voldsomt? At det ikke alltid må bety at leken skal kastes og hu skal bringe den? For jeg vet ikke helt hvordan gjøre initiativ til noe positivt som ikke kan bli masete hvis det ikke skulle passe å gjøre som hunden vil akkurat da ved senere anledning. Man kan ikke garantere at det skal passe hver dag i 14 år frem når hunden tar initiativ 🙂
Hun vil alltid leke med bamse på kvelden uavhengig av hva hun har gjort på dagen. Så hadde det bare vært slik at masingen hennes sluttet hvis vi var kjempe aktiv på for-ettermiddag.
Jeg er enig i at skal man steder så kan man ta hunden med mht miljøtrening og sosialt. Dette fordi jeg har en rase og hund som trenger positive opplevelser.
Jeg er også sikker på at en hund som alltid er vant til å være med ikke tåler å være stort alene,hvis man ikke lærer de en balanse av begge deler fra de er små, og de må jo takle det også for disse arbeidsdagene vi skal i, der ikke alle kan ha med seg hunden på jobb.
Jeg syns den med hjemme alene vs. å være med er vanskelig å balansere likt. Jeg hadde henne mye med før men har mer og mer iogmed jeg er sykemeldt og går hjemme derav er hun med meg hele tiden, opptatt av at hun skal oppleve det å være alene også,fordi en eller annen gang begynner jeg i jobb igjen. Men når jeg jobbet så syns jeg det var vanskelig å vite når jeg burde ta henne med eller ha henne hjemme.
Men jeg føler jeg ikke har lov til å ha egne interesser eller behov verken hvis man har hund eller barn uten at man skal bli pålagt en kjempedårlig samvittighet. Har man hund så skal man drive med hund på 100% hobbybasis. Da har jeg dessverre misforstått noe og da kan jeg også si at jeg ikke burde hatt hund hvis dette er fasiten på et godt hundehold.
Enn så lenge har ikke vi kommet igang med noen spesielt av aktiviteter og det kan hende at når jeg først finner noe så vil det ta fryktelig mye mer av tiden som jeg trodde jeg også kunne bruke på andre ting, og at jeg trives med det, men jeg håper jeg kan fortsette å opprettholde en balanse mellom passivitet og aktivitet der vi ikke er opptatt med hund frem til leggetid på kvelden. Jeg syns også dager skal variere og ingen dager skal ha like mye aktivitet eller passivitet.
Jeg vet det er ganske mange hundeiere som ikke aktiviserer hunden sin utenfor foring,kos,litt lek og tur. Enten bevisst eller ubevisst. Og da kan passivitet bli noe negativt. Dette tror jeg er folk som enten ikke vet bedre eller som er overambisiøse og tror de skal ha tid til å aktivisere en aktiv rase veldig mye men så bytter de jobb til en jobb med mye reising,utvider familien o.l.
Men du skriver: «En hund som trives med rolige/passive aktiviteter fordi det gjør at den føler seg bra, helt topp! » Hvordan skal man vite at hunden mener dette?! Hvordan skal du klare å lese en hund som er passiv at den liker å være passiv? Hva er viser at den ikke trives med det?
Takk for lang kommentar!
Som jeg også skrev på Facebook, var hele poenget med dette innlegget at hva som er perfekt hund for meg ikke nødvendigvis er perfekt hund for deg. Jeg har skaffet hund for MEG, og ikke for andre, og lar de ha mye mer frihet enn det mange som kanskje påvirkes av andres meninger har. Derfor er det naturlig at du har andre meninger om hva en perfekt hund for deg er! 🙂
Og selv om de har veldig mye frihet, betyr ikke det at de er villbasser inne. Det var dette jeg snakket om i siste del av innlegget, at de tilpasser seg «flokklivet». Inne er de rolige, og ikke nødvendigvis fordi jeg har trent så mye på det, men fordi det er slik vår hverdag er. Av-knappen inne er meget vel-fungerende, rett og slett fordi det er slik hunden er skrudd sammen,
Det jeg mente med en hund som trives med å være passiv, er en hund som er trent passiv på en positiv måte. Ved å forsterke passivitet med en rolig og god belønning, vil hunden like å være passiv, fordi det fører til noe godt, og selve handlingen vil være deilig for hunden.
For å unngå masing må man være konsekvent. Her mases det ikke. De kan ta initiativ til aktiviteter, og passer det så belønnes det ved at vi gjør det. Passer det ikke, får de et enkelt «Nei, ikke nå», og erfaring tilsier at «Nei, ikke nå» betyr at ingenting skjer.
Ellers tar du opp et par ting som egentlig blir litt utenfor innlegget, slik jeg tolker det. Hvorvidt man skal dra fra hunden etter å ha vært på jobb fordi man skal holde på med annet. Min mening er at det gjør man ikke om hunden ender opp alene hjemme igjen, og iallefall ikke ofte. Av og til må man kanskje, men har jeg vært en hel dag på jobb, og kommer hjem, så drar jeg ikke fra de igjen – ikke uten at noen er her med de.
Siden jeg sporet av så lager jeg eget innlegg. XD Siden jeg har noe som har plaget meg på andre, siden jeg fikk Chablis som jeg må ut med!:)
Et veldig inspirerende innlegg som får en til å tenke! 🙂 Veldig bra skrevet.
Takk skal du ha! 🙂
Veldig inspirerende innlegg, og jeg er enig i veldig mye. Selv om jeg ikke vil at mine hunder skal hoppe på folk når de hilser- verken de på 60 kg, eller den på 4 kg- så betyr ikke det at alle andre er enige med det. Men jeg legger ikke skjul på at jeg absolutt ikke vil ha andre sine hunder hoppende på meg heller, kun ved møte hvis man bare skal slå av en prat 🙂 Skal vi på hundetreff, eller ut for å kose oss så dør jeg ikke av hvis en hund hopper opp på meg- det blir mer som lek og kos. Men mine får ikke lov, med mindre det er herjete lek- da må man hoppe og sprette litt 😉
Ellers vil jeg ha rolige hunder inne, og som er greie å gå tur med i bånd, men full fart når båndet slippes 🙂 Men, det betyr ikke at mine ligger i et hjørne og samler støv. Her er det lov å gå rundt og strekke på beina, så lenge nesten er laaaaaaangt unna benker og bord 😉 Og det er ikke lov å gå rundt bordet mellom sofaen- da blir Elin gal! Ha ha.. Det er heller ikke lov å leke inne- de er for store til det 😉 Men vi trener lydighet og slik inne og det kan bli litt «voldsomt» det også, men da er det jeg som styrer det 🙂
Litt aktive må vi jo være, om det så er inne, eller ute 🙂
Glemte å si at Trier var veldig «mye» når han skulle hilse på noen. Stanget og trykket seg inntil. Litt voldsomt når man veier over 90 kg og elsker alt og alle 😛 Han var jo bare sååååååå glad, og det merker jo folk- han var jo elsket av alle fordi han var så stor og klumsete 🙂 He he.
Lillemor er mer av den rolige typen, men det er helt greit det også. Folk setter pris på det når de er så store.
Og så glemte jeg å si at det er helt greit at mine piper litt hvis vi møtet andre hunder, fordi de er glade, men det er ikke lov å trekke i båndet uansett, for hilse gjør vi så absolutt ikke på alle og enhver (spesielt ikke i bånd) 🙂 Og hvis de ikke liker en hund er det i og for seg greit at de sier i fra, men det er ikke lov å gjøre utfall i den grad at de kaster seg etter de og bjeffer, knurrer og glefser som en gal 🙂
Ok. da var stilen min ferdig 😛 he he
Vel, jeg helt enig i at det ikke burde være så innmari stort fokus på at alle hunder skal være usynlige, og at det betegnes som en «bra hund», for det synes jeg er feil. Og jeg er også enig i at det er helt opp til hver enkelt utifra hva man ser som «den perfekte hunden».
MEN, jeg kjenner til folk som ikke har trent hverdagslydighet med sine hunder – ting som at hunden kan gå i bånd uten å dra hele tiden, at den ikke hopper, ikke stjeler mat fra bord og benker, og at den kan vente til den får beskjed om å gå inn/ut av bur og dører. Med mindre man har et liv der man aldri drar på ferie uten hundene, og aldri kommer i en situasjon der man trenger pass til hundene sine – så gjør det jo ikke noe om man ikke trener på disse tingene. For da er det jo bare «ditt eget problem», som man antakelig ikke engang anser som problemer. Grunnen til at vedkommende ikke trente hverdagslydighet, var fordi h*n ikke ønsket passive hunder, på noen måte.
INGEN vil passe hundene til denne personen. Fordi det er forferdelig slitsomt! Dette er heller ikke små hunder, hadde det vært det, så hadde det kanskje vært noe enklere. Men likevel – jeg synes det er veldig korttenkt å ikke trene inn grunnleggende hverdagslydighet, som gjør hverdagen enklere ikke bare for deg selv, men enklere for alle andre som kanskje må passe hunden over kortere eller lengre tidsperioder.
Jeg har selv passet hunder som er enkle/vanskelige, og det er utelukkende basert hva eier har lært dem av god hverdagslydighet. Mine hunder har regler og må forholde seg «passive» når vi har besøk eller skal gjøre noe som hundene ikke kan være med på. Har aldri hørt noe annet enn at mine hunder virker lykkelige og glade, og de er heller ikke passive når jeg oppmuntrer til engasjement under trening o.l. 🙂 Jeg vet selv at jeg aldri i verden hadde orket å passe en hund mer enn én gang eller over lengre tid, som ikke hadde noen grenser eller regler å forholde seg til, som dro i båndet hele turen, hoppet på meg konstant og som lagde masse styr hver gang vi møtte andre mennesker og/eller hunder på tur.
Jeg er ganske enig, hadde selv på sikt ikke orket å passe slike hunder – eller leve med de, for den saks skyld. Jeg har regler her hjemme som følges slavisk, og ellers har de mye frihet. Hadde ikke orket å leve i det man kaller «fri oppdragelse», selv om noen andre synes det er helt greit. Dog vet jeg flere som passer slike hunder jevnlig. 🙂
Takk for et velskrevet og velformulert, og viktig blogginnlegg. Kunne bare ønske folk flest kunne se hva de gjør med hundene sine.
Jeg er så enig med deg, og jeg har en lykkelig, tidevis ulydig hund i andres øyne. Men tror hun trives og har det bra, og det har jeg også.
Hei, Eva-Lena!
Bra innlegg! Kommer «svar» fra meg på bloggen min iløpet av kvelden, tror jeg 🙂
Hei Tine! 🙂 Takk for det, og gleder meg til å lese!
[…] ikke så enkel rase eller en god familiehund. Men det var vår. Jeg leste et innlegg av https://clickercanine.com/2015/03/04/den-perfekte-hunden-for-meg-eller-alle-andre/ om passivitet. Og den hunden var så utrolig passiv,men jeg hadde aldri inntrykk at den plages med […]