Fredag forrige uke dro jeg med meg Luna på toget til Kristiansand. Uken i forveien hadde jeg spontant meldt oss på et gjeterhundkurs med Vest-Agder Gjeterhundklubb, og jeg var veldig spent på hvordan Luna skulle reagere. Hun er jo 2,5 år og aldri vært tent på sau. Denne helgen var helt fantastisk, og jeg har storkost meg! Så hyggelige folk, så god stemning, og så morsom aktivitet!

Vel fremme i Kristiansand ble vi hentet opp av Elise Frustøl og kjæresten hennes, med vakre lille Ask i forsetet. Klokka var vel kvart på 12 på natten da vi ankom huset, og etter et kjapp og actionfylt møte hundene i mellom, gikk vi inn, og var alle ganske klare på å legge oss fort. Vi skulle tross alt opp halv syv på lørdag for å rekke kursstart.

DAG 1

Vi møtte opp til oppstart kl 8, og hilste på de fleste rundt der. Det ble satt opp telt, og sauene ble hentet. Den ene hunden var inne etter den andre, sauer ble byttet ut for å gi de pause, beite og mer vann, og snart var det vår tur. Helt frem til vi skulle inn var jeg rolig og ikke en smule nervøs, men da jeg hentet Luna kjente jeg adrenalinet pumpe. Hva om hun bet tak i sauen? Hva om hun ikke tente på sauen? Sistnevnte ville jo ikke akkurat vært verdens undergang, men jeg har ønsket å gjete med henne siden jeg fikk henne.

Langlina gikk på, og jeg gikk inn i ringen. Luna forble utenfor ringen til å begynne med, og løp litt rundt der. Interessen gikk fort over, og det var mye annet interessant å lukte på og smake på. Hun ble tatt inn i ringen, og panikken min var bare en hårlengde unna. Da Luna begynte å bjeffe og støkke sauen, tok panikken derimot over, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Sauen ble spredt i en voldsom fart i alle mulige retninger, Luna jaget, jeg kommanderte henne i dekk (forsøkte i alle fall) og instruktøren var overraskende rolig, men det la ikke jeg merke til i panikkens hete. Han roet meg fort ned og sa at Luna bare var usikker på sauen og på hva hun skulle gjøre. Hele første runde gikk ut på å få Luna i dekk hver gang hun fyrte seg opp, slik at hun skulle roes ned og også få tilbakemelding på at det var feil atferd (å ikke få gjete sauen blir en straff, mens å gjøre rett belønnes ved at de får lov til å gjete) og å bygge henne opp og gjøre henne tryggere rundt sauen.

Vi prøvde derfor en ny fremgangsmåte. I stedet for å støkke i sauen, dekke, støkke i sauen, dekke og så videre, skulle vi lære henne en roligere tilnærming. Jeg tok derfor tak i langlina, holdt Luna tett inntil meg, og gikk rolig mot sauen. Etterhvert byttet vi om, og instruktøren holdt i lina mens jeg gikk foran og guidet sauen. På den måten fikk ikke Luna løpt inn i flokken som en villmann, og jeg beholdt roen. Jeg fikk beskjed om å ikke legge henne i dekk, men derimot bare fokusere på å holde meg foran sauen.

For hver gang vi var inne hos sauen (var inne hos de totalt 3 ganger den første dagen), forbedret Luna seg enormt. Bare hun ble litt tømt for energi både fysisk og psykisk, fikk hun en bedre og bedre tilnærming, og det ble lettere og lettere å belønne riktig atferd og å guide henne. Jeg ble også mye roligere, og hadde ikke den samme, dårlige innflytelsen på henne. Jeg spurte instruktøren om hva han trodde om Luna, og om det var noe håp for videre trening, og han svarte at det var alt for tidlig å si. Dette var hennes første møte med sau, og jeg har trent på triks og lydighet så mye at fokuset var mye på meg, og lite på sauen. Et øyeblikk gikk hun jo faktisk bak meg og fulgte med på meg og ikke sauen. Jeg hadde tidligere bedt han om å prøve for meg, fordi jeg var så panisk, men det funket ikke. Hun unnet han ikke et blikk engang.

Allikevel var alle de andre deltakerne så positive, og fokusere kun på forbedringene mellom hver gang. Jeg ble fortalt at de hadde kommentert hvor mye hun forandret seg bare fra vi gikk inn i ringen til vi gikk ut av ringen hver gang, og at det var så stor forskjell. Det var ingen negative kommentarer om at Luna ikke var fra gjeterlinjer eller at vi ikke hadde så mye der å gjøre. Det rører meg veldig, for det er ikke alle miljøer som er så positive og velkomne. Fantastiske folk, altså!

En annen positiv ting var jo at Luna aldri bet i sauen. Det var jo min største frykt, for sauen er et levende vesen, og jeg unner de ikke skader i det hele tatt. Instruktøren sa at jeg bare måtte slutte å tenke at hun ville bite de, for han var skråsikker på at det ville hun ikke gjøre. Det roet meg betraktelig, og var nok det jeg trengte å høre. Siden jeg roet meg, roet Luna seg litt mer også. Det siste han sa til meg inne i ringen var «målet i morgen er at du og Luna skal være her inne med sauen alene», og selv med et smil kjente jeg panikken stige enda litt mer. «Tror du jeg tør det?», spurte jeg usikkert, og jada, det trodde han.

Noe roligere, dog giret hun seg opp og gjorde «utfall» rett etterpå

«DEKK!!!»

Holder dekken

Nærmer seg igjen, denne gangen holder Rune (instruktøren) i lina

Blir bare flinkere og flinkere

Det var ikke så enkelt å holde seg foran sauen. De var veldig raske!

Dette ser jo nesten perfekt ut!

Ask, hunden til Elise, visste mer hva han skulle gjøre

Han hadde tross alt gjort dette før!

Ei fantastisk søt tispe jeg ikke husker navnet på

Ask er i modus

Superflink, og en utfordring å lede

DAG 2

Søndagen sto vi opp en halvtime senere, for vi hadde fått privilegiet å dukke opp senere fordi vi hadde så lang reisevei. Vi smurte frokost som vi tok med. Til vår store lettelse var grillen allerede tent opp, og vi hadde en deilig varmekilde. Det var nemlig ganske kaldt å stå og sitte stille, og jeg hadde lånt jakke, og bannet litt over at jeg kun hadde et par bukser på på lørdagen. Vi hadde så vidt unnsluppet regnet, men denne dagen skulle det regne tidligere, og vinden var veldig sur.

Det ble litt mer skravling oss deltakerne i mellom denne dagen, men det var jo bare hyggelig. Knakendes fine folk, og samtalene gikk lett. Det kom til og med en mann bort til meg og ville prate med meg, fordi han hadde hørt jeg hadde så flink hund! Han hadde fått høre at vi trente triks osv, og fikk se video fra YouTube. Dette skulle han søke mer om!

Da det endelig var vår tur, gikk vi rett inn i ringen, og jeg måtte bare forberede meg på å bli sjokkert. Luna var en helt annen hund! Mye mer kontrollert, roligere og mer behersket, lot seg mye lettere føre, og nå sto det så mye mer på meg, og min manglende erfaring og kunnskap! Jeg ANTE ikke hva jeg skulle gjøre, og intstruktøren guidet meg rundt.. Eller.. Dro meg rundt, for jeg greide ikke å holde følge. Jeg ville at han skulle prøve seg litt på Luna alene, og jeg ble sendt langt ut av ringen og ut av syne. Jeg fikk smugtittet, men Luna ville ikke samarbeide i det hele tatt. Mammadalten måtte ha meg i nærheten, men så fort jeg var sammen med sauen lot hun seg dirigere av Rune også. Et lite øyeblikk der var jeg bare en del av saueflokken og hun gjetet rundt på meg også. Jeg fikk prøve meg, og begynte å få en forståelse av det hele og hvordan jeg skulle guide henne med stokken. Stokken er en forlengelse av armen som skal gjøre det lettere for hunden å oppfatte kroppsspråket, men når man ikke er helt vant til å bruke noe sånt, så klumser man litt. For ikke å snakke om at Luna først ikke skjønte poenget helt. «Hva vifter du med den i ansiktet mitt for?» var det nesten som hun spurte om, og prøvde seg på å lekebite på den. Det går jo ikke an å ikke le av det, men jeg måtte jo be henne om å slutte. 

Jeg måtte også fokusere mye mer på å guide henne med kroppsspråk, for hver gang jeg sa noe, forsvant fokuset fra sauen og rett på meg, og vi måtte lære henne at i denne situasjonen skulle fokuset ligge på de hvite ulldottene. Rune fortalte meg at jeg var veldig, veldig flink til å kommunisere med henne, og bruke akkurat passe energi og kraft i min formidling av kommandoer. Ikke for hard og ikke for mildt, men veldig godt tilpasset hennes psyke og situasjonen. Vi hadde godt samarbeid og god forståelse av hverandre.

Da vi kom ut av ringen etter første runde, møtte vi på kursets første applaus! De andre deltakerne var like overrasket som meg over hvor godt vi gjorde det i denne runden og hvor stor forandringen fra gårsdagen var! Komplimentene og skrytene ville ikke stoppe, og jeg tror jeg gliste fra øre til øre. Det var en så fantastisk start på dagen! Superstolt av Luna og av egne prestasjoner. De andre lurte på hva i alle dager vi hadde brukt natten til, for man skulle tro vi hadde brukt hele natten på å trene, så stor var forandringen!

Da vi gikk inn i ringen andre, og siste gang, jobbet vi med litt mer pirk, og jeg måtte fokusere mer på min oppgave. I tillegg begynte vi med å legge på kommandoer for høyre, venstre og å komme mot sauen. I tillegg tok vi av både båndt og langline, for nå var den bare i veien og gjorde ingen nytte for seg! Og gjett hva? Jeg var alene i ringen med sauene! Gårsdagens mål var nådd! Jeg klarte ikke å la være og skryte av Luna, for fy søren for en superhund hun er! Instruktøren sa til meg at han aldri hadde trodd vi skulle komme så langt på så kort tid. Da han så henne på lørdagen kunne han aldri drømt om at vi skulle ha kommet så langt på søndagen. Hun var hunden som hadde hatt størst fremskritt av alle på kurset. For at dette ikke skal misforstås for de andre hundene, så må jeg legge til at de andre hundene var prøvd på sau tidligere og var yngre, så de hadde mer småpirk enn det jeg hadde. Alle de andre gjorde det bra og kom lenger enn der de startet, og både deltakere og hunder var knallflinke!

Flinke jenta mi!

Litt ute av kontroll igjen, og en smule overrasket over å ha en sau ved hennes side!

Kontrollen gjeninntatt!

En av deltakerne som hadde kommet mye lenger enn oss. Ikke en enkel hund, men veldig flink eier!

Kjempeflink hund, glemt navnet på denne også.

Nala, kursets yngste hund. 5,5 mnd gammel og helt fantastisk flink! Naturlig god!

Ask er igang igjen!

Flott kar han der altså!

Chuck (eller Butch eller Buck eller noe liknende) mottar velfortjent kos og ros!

TUSEN TAKK!

Jeg vil takke Vest-Agder Gjeterhundklubb for sjansen til å være med, og supre deltakere jeg av hele mitt hjerte håper på å møte igjen! Makan til flotte folk altså! Ord blir fattige, for dere gjorde hele helgen uforglemmelig. Det var ikke bare et kurs, men en fantastisk opplevelse! I tillegg vil jeg rette en stor takk til den fantastiske instruktøren Rune Landås, som ikke bare var flink til å roe meg ned, men også var utrolig flink til å lære bort. Jeg har virkelig fått mersmak på dette, og det blir definitivt ikke siste gangen vi prøver oss på sau, nei! Ei heller siste gangen jeg drar med meg Luna for kurst med denne gjeterhundklubben!

PS! Det kommer flere bilder senere, av flere hunder og flere runder!