Første del av instruktørutdannelsen er ferdig!

Modul 1 av Lundqvist Hundeskoles fordypningskurs (instruktørkurs) arrangerte siste helg denne helgen. Dette halvåret har gått veldig fort, og selv om mye i Modul 1 er ganske grunnleggende, har jeg lært mye nytt, og fått nye innfallsvinkler på ting. Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen, nå når Modul 2 (problemløsing) begynner til høsten!

Denne helgen tok jeg med meg Hugin. Temaet for helgen var hundespråk, og vi skulle filme hundene i møte med andre hunder. Det var først teori, deretter dro vi avgårde til der vi skulle slippe hundene. Hvilke hunder som skulle møtes var bestemt på forhånd, og hovedfouset var på å filme disse møtene så vi kunne se på det dagen etter.

Hugin er nok ikke den hunden som er mest interessert i andre hunder. Han kan gjerne hilse, men med mindre den andre hunden begynner å løpe, så er han veldig fort ferdig med den hunden og går til sitt. Vi hadde på ingen måte noen planer om å presse hundene på hverandre, og vil de ikke så vil de ikke.

Det som var mest interessant å se, var møtene som var en smule vanskelige for hundene. De som kanskje ikke var helt trygge i hilsesammenheng, og de som rett og slett mente at den andre hunden hadde en frekk tilnærmelse, som f.eks. å bare buse rett inn i intimsonen til den andre, og som kanskje ikke responderte helt på signalene. «Signal krever respons» var en setning som ble gjentatt ofte av Vegard, og det var tydelig å se. Hvert eneste signal fikk en respons, og gjorde det ikke det, ble den andre hunden mye tydeligere i språket. Det var veldig gøy å se de kommunisere i saktefilm, ettersom det ofte ikke er alt som er like tydelig eller lett å få med seg for oss, men å se hvordan samtalen mellom hundene bare fløt, og det minste lille signal ble lagt merke til, det var veldig spennende!

Vi fikk også innsyn i hva som kunne gå galt, og hvordan man håndterer slike situasjoner, både hvis man er alene eller sammen med flere. Møtene denne helgen var veldig udramatiske. Enkelte hunder sa mer tydelig i fra (signal krever respons), men det var veldig ryddige møter, og hundene fikset ting selv. Flere av hundene vokste på det, og fikk gode erfaringer.

Helgen har vært veldig interessant, spennende og lærerikt. Alt fra praktiske møter til teorien bak haleføring og hvilken hjernehalvdel som styrer hva, hvorfor busta står, og veldig mye om signaler og kroppsholdninger, og spesielt hvordan de hele tiden er vare på oss og det vi gjør, og hvor lett det er å se hva hunden sier til oss, bare vi følger litt med. Nå skal jeg ikke akkurat legge skjul på at hundespråk fascinerer meg veldig, og at jeg ønsker å lære mer, men alle hadde hatt godt av å kunne litt hundespråk, og å lære seg å lese og respondere på hund. Hunden forteller så mye – hele tiden, men vet man ikke hva man skal se etter så får man ikke med seg noenting. Jeg tror mange ulykker kan unngås enkelt med bare bittelitt mer kunnskap.

Takk for et fantastisk halvår til Vegard og Ingerid Øksnevad og alle deltakere! Vi sees igjen til høsten! 🙂