Legge Disc Dogging på hylla..?

Dette er noe jeg har tenkt på lenge, men ikke fortalt noen. Det er rett og slett fordi jeg synes det er en fryktelig vanskelig avgjørelse. Disc dogging er det jeg ville bruke Luna til, selv lenge før hun ble født, og hun ble skaffet nettopp på grunnlag av denne sporten. Vi elsker det begge to. Men greia er det at det vil bli veldig vanskelig å holde på med det de neste årene, og når vi først er klare er det trolig for sent, og Luna er for gammel for denne typen akrobatikk.

Flere av dere vet at jeg ikke er ferdig med utdanning. Jeg har 5 år på universitetet foran meg, samt at jeg må ta opp noen fag jeg mangler på videregående stadie for å komme inn der jeg vil. Her snakker vi ett år med studier. Før dette igjen skal jeg bli norsk (er i gang med dette nå), for det var ikke lett med tanke på lånekassen at jeg var svensk – eller utenlandsk statsborger da.

Poenget mitt er at fremover blir det studentlønn, og denne er ikke stor. Jeg har ikke bil, så det er ikke så lett å komme seg rundt. Disc dogging er ikke en annerkjent sport i Norge, så for konkurranser og hyppige kurs må man til utlandet. Fremgangen min er rett og slett ikke bra nok, og det er på grunn av meg at vi ikke har vært i konkurranse enda. Jeg er ikke god nok, derfor er jeg ikke klar for konkurranse. Luna er rå, super og dyktig. Men, jeg tenker hun kan fint være rå, super og dyktig i andre hundesporter også….

Etter disse seks årene med studier er Luna faktisk hele 9 år. Innen den tid vil hun være pensjonert for alle disse akrobatiske øvelsene hun gjør, for det er jo en belastning for kropp og ledd og muskler. Jeg ser ikke for meg at det er lett å komme meg utenlands – verken økonomisk eller tidsmessig – mens jeg studerer, i alle fall ikke så ofte jeg ønsker med en sport jeg ønsker å holde på med.

Så, hva skal jeg da holde på med? Luna er en arbeidsnarkoman, og er klar for trening ved et knips. Jeg skal absolutt ikke slutte å bruke henne, men jeg må tenke på hva jeg vil bruke henne til i stedet. Disc dogging var på en måte vår greie, og jeg vurderte ikke så veldig mye annet. Jeg har prøvd meg litt på lydighet, men jeg syntes dette var så kjedelig at jeg også smittet det over på Luna. Treningene var ikke gøy i lengden. Freestyle er nok det som er nærmest disc dogging, så jeg tenker vi skal titte litt innom her. Agility har jeg også tenkt litt på, men jeg vingler litt her fordi Luna lett blir stresset og jeg tenker det bare blir stress og hyl, og det ønsker jeg ikke. Det vil i så fall bli mye trening på å holde seg rolig på sidelinjen.

Etter jeg var på gjeterhundkurs i april, fikk jeg øynene opp for dette. Det var så gøy, og det toppet faktisk disc dogging også. Men her vet jeg ikke hvor godt Luna egner seg. Hun ble tent, helt klart, men spørsmålet er hvor mye potensiale hun har, og hvor mye jeg klarer å bringe frem dette potensialet og jobbe med det. Jeg har minst like mye å lære om gjeting, om ikke mer. Det er klart at hun vil få mye mer utbytte av gjeting med noen som kan mer enn meg, men igjen – konkurranselivet er ikke så veldig viktig for meg heller. Så lenge vi har det gøy, og hundene får bruke både kropp og hode, så er vi fornøyde. Konkurranse kommer ikke før vi er klare for det. Enn så lenge lærer jeg mye om trening, sporter osv. og koser meg med hundelivet.

Vil jeg slutte helt med frisbee? Nei, absolutt ikke! Jeg kan fint bruke frisbee som belønning, og jeg skal helt klart øve meg mye på kast og småtriks som jeg lærte på frisbeekurset. Hvem vet, kanskje jeg blir knallgod etter alle disse årene, og bare danker alle ut fra det øyeblikket jeg går inn i konkurranseringen for første gang! Med en annen hund, så klart! Jeg synes det er veldig viktig å se positivt på ting, uansett hva beslutningen blir. Legger jeg disc dogging på hylla, så gjør jeg nettopp det: legger det på hylla. Ikke i søpla. Det er absolutt ikke siste gangen jeg prøver å fokusere på disc dogging, men det er kanskje bedre å plukke det frem på et tidspunkt som passer bedre.