Om Prins Sebastian

Navn: Prins Sebastian
Kallenavn: Prins, Py-Py
Født: 4. juni 2014
Rase: Blanding/huskatt

Prins Sebastian er en katt som i mange tilfeller tror han er en hund. Han går fritt ut og inn som han vil, kontrollerer territoriet sitt med jernklo og jakter både smått og stort, men er samtidig med hundene mine og meg rundt på lufteturer i nabolaget. Han var tidligere den yngste katten i hjemmet, men er nå den eneste av naturlige årsaker.

Prins ble levert til meg av noen kunder på jobb som ikke kunne ha han. Han var da allerede reddet fra en grusom skjebne som dessverre alt for ofte er det det ender med for uønskede kattunger hos uansvarlige eiere: nemlig å bli tatt livet av på ulike bestialske måter. Eierne var uhyre lei seg, men da deres sønn hadde så kraftig allergisk reaksjon at det bare ikke funket, ble han gitt til meg.

Da jeg fikk han visste jeg ikke om jeg skulle beholde han eller ikke. Jeg hadde allerede tre katter fra før, i tillegg til da to hunder, og jeg bodde på 20 kvadratmeter med leilighet. Jeg trenger vel ikke nevne at det var veldig trangt fra før. Allikevel var ikke denne lille mannen en man bare lett kvitter seg med. Han fant veldig raskt frem til hjertet mitt med sitt eventyrlystne vesen og menneskekjære holdning. Han var med meg på buss og jobb i et par uker, og ble fort tilvendt buret på jobb. Vi brakte stor oppmerksomhet der vi satt og ventet på bussen, jeg på en benk og han han i bånd i fanget mitt.

Han ble også veldig god venn med Luna, og sammen fant de på den ene rampestreken etter den andre. Team Prins&Luna visste etterhvert godt hvordan de skulle samarbeide for å få tak i alle godbitene som lå, i mitt håpefulle sinn, godt unnagjemt.

Prins lyder navnet sitt, eller snarere det jeg kaller han, nemlig Py-Py, og hvis han er innen hørevidde, kommer han i full fart når jeg roper på han. Av og til hender det han prøver å følge etter meg når jeg går til jobb, men heldigvis stopper han ved territoriegrensen sin. Dog, gjør han dette må jeg sørge for at han ser eller hører meg når jeg kommer tilbake igjen, hvis ikke må jeg ut og hente han. Han vil nemlig sitte rett i nærheten av der jeg forlot han, absolutt hele tiden, til jeg plukker han opp igjen. Det har hendt at jeg har sittet på med noen hjem etter jobb, og det slår aldri feil: jeg må ut og hente han så han kan følge etter hjem igjen.

Jeg er veldig opptatt av katteproblematikken i Norge, og sørger alltid for å kastrere og chippe kattene som kommer inn i familien min. Det er alt for mange katter som fødes i Norge hvert eneste år, og det resulterer i grusomme skjebner for de kattene som ikke får et hjem! Jeg ber derfor alle der ute som ikke driver oppdrett av rasekatt om å sørge for at katten din ikke kan reprodusere seg! Hannkatter som hunnkatter bør kastreres! La oss få en slutt på denne masseproduseringen av katter her i landet.